Miljøovervåking

Forskningsleder

Forskningsleder

Seniorforsker, professor II

Med banebrytende sensorteknologi kan droner nå skanne livet under vann – fra luften. Miljøovervåkning i 3D er fremtiden, mener NIVA-forskere.

Mens alles øyne har vært rettet mot næringssalter, lurv og fiskeri, har en hittil ukjent trussel vokst seg stor i Oslofjorden. Dette kan føre til sykdom og store problemer for allerede hardt pressede tangsamfunn og ålegrasenger.

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.  

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

NIVAs overvåkning av miljøgifter langs norskekysten viser flere positive trender – men med enkelte skjær i sjøen. Spesielt i indre Oslofjord er samlet belastning av miljøgifter høy både i torsk og blåskjell.

En ny NIVA-rapport viser at det er like mye mikroplast fra bildekk enkelte steder i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.

Storflommen høsten 2023 førte urenset kloakk og avrenning fra landbruk og bebyggelse rett ut i Norges største innsjø. Noen måneder senere var tilstanden nesten som før igjen. Men vil det vare?

En ny rapport viser at en rekke miljøskadelige kjemikalier finnes igjen i naturen langs høyt trafikkerte veier og kunstgressbaner i Oslo. Forskere peker på bildekk som kilden.

En omfattende norsk studie har undersøkt miljøeffekter av legemiddelutslipp via avløpsvann fra sykehus. Noen få legemidler kan utgjøre en miljøfare, mens for flere av legemidlene mangler vi kunnskap om effekter på livet i vann.

Vannkvaliteten i både Oslofjorden og en rekke av våre store innsjøer er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Vi ser algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann, og Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete.

Forskning for en bærekraftig framtid. 

Utslipp fra landbasert akvakultur kan føre til uakseptable miljøeffekter i utslippsområdet og påvirke organismene som lever der. Nå har vi bedre svar på hva som kan gjøres.

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. NIVA har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

Kronikk: Stadig økende kunnskap om mikroplast i miljøet, bringer med seg nye utfordringer. Hvordan skal vi bruke fakta fra forskningen og formidle den videre til folk flest? Hva er viktig om mikroplast, hva er mindre viktig, og – ikke minst – hva er riktig?

Samtidig overvåking av elv-fjord-kyst-systemer har gitt viktig innsikt i hvordan elver kan påvirke kystvannet under store flommer.

Miljøgifter i marine miljøer går generelt ned i norske kystområder – men med noen unntak. I urbane områder er det flere steder økende langtidstrender for kvikksølv i torskefilet. I indre Oslofjord har kvikksølvnivåene i torskefilet økt de siste 35 årene, men trenden har flatet ut det siste tiåret.

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

Forskere fra NIVA presenterer nye metoder som gjør det lettere å kartlegge og overvåke fremmede fiskearter i Norge. Bruk av miljø-DNA vil trolig bli et viktig verktøy for fremtidens forskning og forvaltning.

Et omfattende nordisk forskningsprosjekt har sett på mikroplast i marine muslingarter fra totalt hundre ulike steder over hele Norden. Studien viser at mikroplast tas opp i 4 av de 5 undersøkte muslingartene, og at det er store geografiske forskjeller i mikroplastens distribusjonsmønster.

Vi har identifisert akvatisk biodiversitet og økosystemforståelse som et avgjørende forskningsområde for en bærekraftig fremtid.

Forskningsrådet mottok 114 søknader om økonomisk støtte i utlysningen INFRASTRUKTUR. Et av prosjektene som får midler er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og samarbeidspartnere i prosjektet SeaBee. Ved hjelp av blant annet droner og maskinlæring skal NIVA kartlegge miljøet langs kysten – en blågrønn satsning til stor verdi for forskningsmiljøer, forvaltningen og kystindustrier i hele landet.

Hvordan står det til med ørretbestanden i denne bukta her? Og hvilke planter finnes i akkurat dette vannområdet? Det høres kanskje ut som science fiction, men nå kan forskere måle biologisk mangfold ut ifra en skvett vann. Miljø-DNA er det nye store for å overvåke og beskytte våre økosystemer.

Drone er framtida for kartlegging og overvaking av natur. – Samanlikna med satellitt, er bileta vi får med drone heile 1000 gongar betre, seier NIVA-forskar.

Elveovervåkingsprogrammet har som formål å beregne tilførsler av næringsstoffer og miljøgifter til norske havområder gjennom overvåking av elver og modellering av tilførsler fra områder uten overvåking.

Vi trenger bedre kunnskap om forekomsten av antimikrobiell resistens (AMR) i overflatevann, særlig nedstrøms for urbane renseanlegg. I dag finnes det imidlertid ingen europeisk oversikt over forekomsten av AMR i overflatevann. Dette prosjektet vil utvikle en grunnleggende metodikk for overvåking av antimikrobiell resistens i overflatevann på europeisk nivå.

Prosjektets formål er å overvåke havforsuring i norske farvann for å gi oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.

Programmet samler overvåkningsdata fra cirka 20 land i Europa og Nord-Amerika for å overvåke og undersøke i hvilken grad luftforurensning påvirker innsjøer og elver, særlig med hensyn til forsuring, tungmetaller og miljøgifter.

«Overvåking av mikroplast i kystområder, elver og innsjøer» er et nytt overvåkingsprogram som skal øke kunnskapen om omfanget av mikroplastforurensingen i Norge.

Programmet har som hensikt å kartlegge nivåer av miljøgifter som er tilstede i en fjord i et tett befolket område og hvordan forurensningen oppkonsentreres i næringsnettet i fjordsystemet.

Utvikling av nye, rimelige havsensorer for havobservasjon og folkeforskning.

NIVA evaluerer effekten av industriell taredyrking på marine økosystemer, og vurderer interaksjoner mellom dyrket og naturlig tang og tare.

NorSOOP skal styrke forskning på og observasjoner av de marine og atmosfæriske miljøene, i tillegg til å bidra til å finne bedre løsninger for å observere og håndtere menneskelig påvirkning på verdens hav.

Dette Horizon EU-prosjektet vil identifisere og utvikle innovative verktøy for overvåking og kartlegging av marine organismer, fra mikrober til pattedyr og kystvegetasjon, på tvers av ulike habitattyper i europeiske kyst- og havområder. OBAMA-NEXT vil støtte bærekraftige strategier og retningslinjer for bevaring av havet. Vi undersøker både eksisterende og ny teknologi, inkludert satellitter, droner, ROV, drop-video, akustikk, eDNA og Citizen Science.

Overvåkingsprogrammet for Indre Oslofjord har gjennomført undersøkelser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi hvert år siden 1970-årene.

Prosjektet overvåker økologiske effekter av utslipp av finpartikulært steinstøv fra bruddene til bekker og elver i området.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Programmet "Overvåking i referanseelver" består av overvåking i antatte referanselokaliteter i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Programmet følger med på nivåer, trender og effekter av de mest miljøfarlige tungmetallene og organiske miljøgifter i marine organismer langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Varangerfjorden, og på Svalbard.

Overvåkning av miljøtilstanden i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om fjordens miljøtilstand og tilførslene til den fra landområdene og elvene rundt fjorden.

PAIRWISE har som mål å øke kunnskapen om antimikrobiell resistens som forurensning i vannmiljøer, dyreliv og husdyr. PAIRWISE fokuserer på spredningen og dynamikken til antibiotikaresistente bakterier, antibiotikaresistens-gener og antibiotika i vannmiljøer som påvirkes av avløpsrenseanlegg.

Screeningprogrammet er vår første instans for å undersøke forekomsten av nye typer miljøgifter. Resultatene brukes til å vurdere behov for nye reguleringer og om det undersøkte stoffet bør inngå i de andre overvåkingsprogrammene.

Norsk infrastruktur for dronebasert forskning, kartlegging og overvåking i kystsonen. Innovasjon innen dronebasert forskning.

NIVA leder arbeidspakken «Monitoring and assessing environmental interactions», og skal evaluere økosystemeffektene av storskala offshore taredyrking.

Hensikten med overvåkningsprogrammet er å skaffe referansedata fra upåvirka vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR): Programmet består av basisovervåking av store og betydelige vannforekomster og grensevassdrag.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST» i regi av Miljødirektoratet består av flere delprogram som er inndelt etter økoregioner. Programmet er en del av den nasjonale basisovervåkningen av miljøtilstanden i kystvann og har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten.

Seksjonen bidrar til å øke forståelsen av hvordan marine økosystemer blir påvirket av menneskelig aktivitet og hvordan de bør forvaltes. Vi har oppdrag for og samarbeider med forvaltningen om utvikling av kartleggings- og overvåkingsmetoder og verktøy for klassifisering av miljøtilstand i kystområdene. 

NIVA har et bredt sammensatt forskermiljø som utvikler ny kunnskap om forurensning. 

Seksjon for miljøinformatikk forvalter og kvalitetssikrer NIVAs data og gjør dem tilgjengelig for NIVAs forskere, i dag og i fremtiden. 

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.

Seksjonen bruker metoder for observasjon, eksperimentering og modellering for å fremme vår forståelse av fysiske, kjemiske, biologiske og biogeokjemiske prosesser og tjenester i det marine miljøet. 

Seksjonen dekker alle aspekter av miljøfarer og risikovurderinger av kjemikalier. Vi utvikler kontinuerlig nye systemer og forbedrer eksisterende metoder for å vurdere effekten av kjemiske stoffer i både ferskvann og marine miljøer.