Fluenes sperre: Nekter å leve i skittent vann

NIVAs forskere har undersøkt bunndyrsamfunnene i Alna og har en klar melding: Elven oppfyller ikke kravene i vannforskriften som sier at vannforekomster skal ha minst god økologisk tilstand. Bare helt øverst i Alna holder miljøtilstanden en akseptabel standard.

Og hvordan kan forskerne vite dette? Jo, blant annet ved å studere småkryp som døgnfluer, vårfluer og steinfluer. Forskerne kaller disse for EPT-arter. Spesielt steinfluene er interessante i Alna, forklarer NIVA-forsker Tor Erik Eriksen. De trives nemlig bare der vannet er rent og strømmen frisk. Finnes de i stort antall, er det et tegn på god vannkvalitet.

– EPT-arter forteller oss en viktig historie. Når disse forsvinner, er det et varsel om at noe ikke er som det skal. Avhengig av hvilke arter som forsvinner, kan vi si hva som er galt. Når steinfluene trives, er det et tegn på friskt og sunt vann. Slik er det også i Alna: Jo flere steinfluer, desto bedre økologisk tilstand, sier NIVA-forskeren.

I fjorårets undersøkelserav Alna, som NIVA utfører på oppdrag fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, fant forskerne steinfluer kun i de øvre, renere delene av elven.

En elv med store utfordringer

Alna har lenge vært preget av forurensning, og omtales stadig som Oslos mest forurensede elv. Samlet viser undersøkelser at menneskelig aktivitet, som avrenning, urbant landbruk, infrastrukturutbygging, transport og kloakklekkasjer, er de dominerende påvirkningsfaktorene for vannkvaliteten. Gamle synder fra tidligere industri setter også fortsatt sitt preg på elva.

Kun ved målestasjonen på Ammerud, like nedenfor samløpet mellom bekkene fra Alungsjøen og Steinbruvann (se kart nederst i saken), oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand. For resten av elven viser undersøkelsene at det trengs tiltak for å oppnå miljømålet.

– Dette betyr at myndighetene, ifølge vannforskriften, er pålagt å gjøre noe for å bedre tilstanden i elven, sier Eriksen.

Ser vi på Alnas utvikling i økologisk tilstand over tid, er det liten endring. Imidlertid har målestasjonen på Grorud ved Kalbakkveien vist en negativ trend siden 2017. Her er tilstanden gått fra moderat til dårlig tilstand i 2024.

– I rapporten anbefaler vi derfor særlig oppmerksomhet på denne stasjonen for å motvirke den negative utviklingen, sier Eriksen.

Verst nederst

I nedre deler av elven har tilstanden fortsatt verstingstempelet «svært dårlig» – som det har hatt i flere tiår. NIVA-forsker Jonas Persson, som har tilbragt utallige timer i Alna vadende i vannet for å samle bunndyr, forklarer hva som kjennetegner et bunndyrsamfunn i så dårlig tilstand.

– Nederst i Alna finner vi få arter, og de som dominerer er gjerne de mest tolerante for forurensning og lave oksygennivåer. Bunndyr som fjærmygglarver og børstemark, for eksempel, kan klare seg fint under slike forhold, mens mer sensitive EPT-arter som steinfluer  forsvinner.

Ved flere målestasjoner er steinfluene helt fraværende.

– I nedre del av Alna fant vi ingen steinfluer, verken vår eller høst. Dette er et tydelig signal om at miljøet her ikke er så godt som det burde være, sier Persson.

Steinfluer er en viktig matkilde for fisk, vannlevende insekter og amfibier. Et rikt bunndyrsamfunn med steinfluer gir dermed et bedre næringsgrunnlag for livet i elven.

Kloakk og høye bakterienivåer  

Ved siden av undersøkelsene av bunnsamfunn, har Vann- og avløpsetaten tatt vannprøver i Alna for å avdekke lekkasjer og feil på avløpsnettet. Her er det liten tvil om at tilførsler av næringsstoffer i mange tilfeller overskrider nasjonale grenseverdier.

I noen tilfeller er verdiene så høye at de, sammen med bakteriemålinger, tyder på at lekkasje fra avløpsnettet er en sannsynlig kilde.

Ved 12 anledninger ble det samlet inn vannprøver for analyse av E. coli. Ved de tre nederste stasjonene i Alna viste det seg at verdiene ligger på om lag 10 000 E. coli-bakterier per 100 ml vann. 

– E. coli er som kjent en bakterie som finnes i avføring, noe som tyder på betydelig kloakkforurensning. Dette er med andre ord neppe en elv du vil ta et bad i – og kanskje er det heller ikke så lurt å la hunden din drikke vann i disse områdene, sier Eriksen.

En «biologisk varsler»

Det er allerede godt kjent at Alnaelva er langt ifra frisk. I sitt feltarbeid ser imidlertid NIVAs forskere at det er mye liv og biologisk mangfold i og langs elva – også i de nedre delene der økologisk tilstand er på sitt dårligste.

I arbeidet videre med å finne gode restaureringstiltak for Alna, er det helt avgjørende med god kunnskap til dette mangfoldet, mener Eriksen.

– Når vi overvåker alger, fisk og bunnlevende småkryp som vårfluer, steinfluer, børstemark og mygglarver, får vi et verdifullt innblikk i elvas tilstand. Disse artene er naturens egne «varslere»; noen tåler mye forurensning, mens andre forsvinner straks vannkvaliteten svekkes, sier han.

Neste gang Eriksen og hans team skal undersøke Alna, håper han å se mer til steinfluene. I så fall er det et tegn på at forholdene er i ferd med å bedre seg – og kanskje at flere arter følger etter.

– Målet må være at steinfluene en dag også trives i de nedre delene av Alna. Da vet vi at vi har gjort noe riktig, avslutter NIVA-forskeren.

I fjorårets undersøkelser av Alna, som NIVA utfører på oppdrag fra Vann- og avløpsetaten i Oslo, fant forskerne steinfluer kun i de øvre, renere delene av elven.