Naturrestaurering er løsningen for Oslos mest forurensede elv

De siste årene har det vært et økende fokus på å bedre Alnaelvas helsetilstand. Vi snakker tiltak for å redusere forurensning, åpne bekkeløp, restaurere elvebredder og fremme økosystemtjenester i og langs elva. Disse innsatsene har som mål å forbedre vannkvaliteten, fremme biologisk mangfold og skape rekreasjonsområder for lokalbefolkningen rundt det som er hovedstadens lengste – men også mest forurensede – elv.

Forurensing fra gammel industri finnes nemlig fortsatt i store mengder i elva. Også i hjertet av Alna, i naturskjønne Svartdalsparken, er det mye synlig søppel. Og miljøgiftene som ligger skjult i sedimentene, tar årevis å bli kvitt.

På den ene siden er altså Alnaelva et eksempel på hvordan vi tidligere behandlet elver som avfallsrenner for kloakk og industriell forurensning, uten å ofre en tanke på miljøkonsekvensene.

Men elva har også en annen, nesten enestående side. På sin ferd mot Oslofjorden flyter den gjennom områder av nasjonal og regional verdi, fra gammelt kulturlandskap til urørt urskog, fra boligfelt til industri, og byr til sammen på en unik variasjon. Elvebreddene er hjem for et mangfoldig dyre- og planteliv. Alt dette gjør at Alna beskrives som en elv med stor samfunnsmessig betydning, og mange bruksmuligheter for både rekreasjon og naturopplevelser.

– Jeg vil si at Alna er Oslos mest unike og vakreste elv. Hvis vi lykkes med restaureringstiltakene, er potensialet for videre bruk enormt, sier Johnny Håll, forskningsleder i NIVA.

Stort tap av vassdragsnatur

De siste femti årene har menneskelig aktivitet medført et enormt tap av naturområder. Avskoging, utbygging, klimaendringer og forurensning har redusert biologisk mangfold og økosystemfunksjoner over hele verden. Ferskvannsøkosystemer er spesielt hardt rammet, med raskere tap av biologisk mangfold enn andre økosystemer.

– I Norge er tapet av vassdragsnatur markant, særlig i byområder som Oslo, hvor begrenset areal har ført til utbygging av natur for bygninger og veier. Elver i byer er lagt i rør, kantvegetasjon fjernet, og store, tette flater har endret hydrologien og økt forurensningen, sier NIVA-forsker Tor Erik Eriksen.

I en tid hvor urbanisering og miljøutfordringer preger våre byer, påpeker NIVA-forskeren at restaureringen av vassdrag som Alnaelva derfor er av stor betydning. Eriksen og hans team er i skrivende stund i ferd med å ferdigstille en rapport om restaureringseffekter i Alnavassdraget, som gjøres på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Så hva skal til få orden på sakene? Hvordan kan elva friskmeldes?

Som med mye annet, er svaret sammensatt. Men kanskje aller viktigst er det å ta tak i vannkvaliteten.

– Så lenge vannkvaliteten er dårlig, vil andre tiltak, som for eksempel reetablering av kantvegetasjon langs elven, kanskje ikke ha umiddelbar eller forventet effekt på biomangfold og økologisk tilstand i elven, sier Eriksen.

Basert på erfaringer og forskning, har NIVAs eksperter identifisert en håndfull tiltak som kan bidra til å forbedre Alnaelvas tilstand (se egen faktaboks under bildet).

Fortsatt mye liv og biologisk mangfold

Selv om Alnaelva er langt ifra frisk, finnes det masse liv og biologisk mangfold i og langs elva. Her finnes bunndyr og børstemark, alger, edelkreps, elvemusling og fisk. Langs elvebredden trives fortsatt edderkoppdyr, fugl, flaggermus, insekter, fisk og amfibier.

Forskningsleder Johnny Håll forteller at god kjennskap til det biologiske mangfoldet er viktig for å vite hvilke restaureringstiltak som kan hjelpe elva.

– Gjennom miljøovervåking av fisk og bunnlevende småkryp som vårfluer, steinfluer, børstemark og mygglarver, ser vi spor av tidligere og nyere forurensning. Vi bruker biologiske indikatorer for å vurdere vannkvaliteten, siden artene reflekterer forurensningen over tid. Hvis vi ser at art X trives, indikerer det forbedret vannkvalitet eller habitat, som også kan støtte andre arter som Y og Z, sier Håll.

Kunnskap og løsninger finnes

Det er ikke bare i Oslo det er fokus på restaurering av natur og vannmiljøer. Nasjonalt og internasjonalt snakkes det mye om temaet. Norge har forpliktet seg til flere internasjonale avtaler, som EUs vanndirektiv. Det er dessuten FNs tiår for naturrestaurering 2021-2030, som følges opp blant annet gjennom Norges nasjonale strategi for restaurering av vassdrag. 

Faktisk er Alnaelva nominert som et eksempelvassdrag for urban restaurering i sistnevnte strategi. Så det er grunn til å tro at fremtiden til Alnaelva ser lysere ut.

Å gjenopprette landskapet rundt Alnavassdraget til sin opprinnelige tilstand med åpne bekker, grønne kantsoner for friluftsliv, effektiv overvannshåndtering og rikere biologisk mangfold, vil imidlertid ta tid. Restaurering krever planlegging, investering og tålmodighet for å sikre at tiltakene er bærekraftige og effektive på lang sikt.

For Alnaelva sin del har vi allerede mye av kunnskapen og løsningene. For å nå hovedmålene i vassdragsstrategien om å restaurere minst 15 prosent av forringede elver og bekker i Norge innen 2030, er det bare å starte arbeidet.  

– Vi håper våre rapporter og forskning kan ha nytte for videre arbeid med vassdragsrestaurering rundt i landet. Den kunnskapen vi vi har opparbeidet oss gjennom egne restaureringsprosjekter, vil kunne være av stor betydning for å veilede lignende arbeid andre steder, avslutter Johnny Håll.