Ny forskning advarer om miljøeffekter av legemiddelutslipp fra sykehus

Forskerne undersøkte legemidler som slippes ut fra sykehus til kommunalt avløpsnett, og i innløp og renset avløp fra mottagende avløpsrenseanlegg. I den største norske studien av sitt slag siden 2007, ble det i regi av sykehuset gjort analyser av 157 legemidler hvert kvartal over fire år.

– Det meste av det vi bruker av legemidler finnes igjen i avløpsvann. Og mange av legemidlene er vanskelig nedbrytbare, slik at de forblir i miljøet over tid, sier seniorforsker Merete Grung i NIVA.

De fleste legemidlene i avløpsrenseanlegget stammer i hovedsak fra vanlige husholdninger. Men noen få legemidler ble påvist hovedsakelig å komme fra sykehuset. Disse legemidlene er slike som ofte brukes ved et sykehus, som for eksempel røntgenkontrastmidler, bedøvelsesmidler og ulike antibiotikatyper.

Flere stoffer over grenseverdier

En risikovurdering avslørte at kvinnelige kjønnshormoner (østron og østradiol) utgjorde den største miljørisikoen. Disse hormonene finnes i noen legemidler, men størstedelen av det vi finner i avløpsvannet er hormoner som skilles ut av kvinner i fertil alder.

Også for det betennelsdempende middelet diklofenak ble det påvist potensielle negative miljøeffekter.

– Diklofenak er et legemiddel som inntil 2021 ble solgt uten resept. Det populære middelet er imidlertid nå på Vanndirektivets «watch-liste», og det er foreslått grenseverdier i vann. Det vil være viktig å følge med på om bruken reduseres etter at det er innført reseptplikt, sier Grung, og legger til at diklofenak i geleer fremdeles selges uten resept.

Noen av antibiotikaene forekommer også i konsentrasjoner over det som regnes som giftig for vannlevende organismer. I tillegg kan det utvikles antibiotikaresistens.

Forskerne følger også med på velkjente paracetamol, som er det legemiddelet som selges i størst mengde i Norge. Det renses ofte i stor grad, men er likevel over grenseverdien for giftig for organismer noen ganger – og dette er i utslippsvann fra et renseanlegg som er av de beste i Norge.

Uvisst hvor grensen går

Forskerne sier at de ikke vet sikkert hvor mye av visse legemidler som er trygt for miljøet, fordi det mangler undersøkelser om hvor giftige de egentlig er.

– Slam fra avløpsanlegg blir i noen grad brukt som jordforbedring, og noen legemidler kan dermed havne i maten vår. Dette er én av årsakene til at det er viktig med mer kunnskap for å forstå hvor mye avløpsvann fra sykehus bidrar til miljøproblemer, og om det er hensiktsmessig å innføre spesielle rensesystemer for sykehusenes utslipp, sier Grung.

Ifølge NIVA-forskeren er denne studien også relevant i lys av EUs nye avløpsdirektiv, der det kan komme krav om forbedret renseteknologi for å beskytte miljøet.

Avslutningsvis understreker Grung at det er viktig å levere tilbake ubrukte legemidler til apoteket.

– Dersom du kaster legemiddelet i søppelet eller i do, vil de havne i miljøet. Apoteket vil sørge for at legemidler forbrennes for å unngå unødig forurensning av miljøet.