Vansjø på rett vei

Faktisk ikke i selve overflaten, heller. Deler av Vansjø har til tider vært dekket av et grønt teppe av giftige cyanobakterier, og folk har verken vært oppfordret eller fristet til å bade der.

Dette er historien om en innsjø med store miljøutfordringer, men også om et samarbeid som har gitt resultater.  

Fakta om Vansjø

Vansjø er den største innsjøen helt beliggende i Østfold. Sjøen har et areal på rundt 36 kvadrat­kilometer og ei strandlinje på over 20 mil. Vansjø har mange grunne viker, små øyer og smale sund og ligger i nedre del av Vansjø-Hobølvassdraget. Innsjøen er drikkevannskilde for over 60 000 mennesker i Moss og omegn. Sist, men ikke minst er Vansjø altså høyt elsket blant lokalbefolkningen som arena for mange ulike friluftsaktiviteter.

Vansjø i vansker

- Likevel har Vansjø hatt sine vansker, sier Sigrid Haande, seniorforsker og ekspert på ferskvanns­økologi på NIVA. NIVA har overvåket vannkvaliteten i Vansjø i flere tiår og Sigrid forteller at innsjøen har hatt ulike miljøproblemer. ­

- Vansjø har lenge slitt med forurensning fra menneskelig aktivitet. Det har vært stor tilførsel av næringsstoffer fra det omkringliggende landbruket, samt avrenning fra både kommunalt og spredt avløp. Dette kan forårsake eutrofiering og i ytterste konsekvens oppblomstring av cyanobakterier, sier Sigrid.

- Cyanobakterier, eller blågrønnbakterier som de også kalles, har klorofyll og driver fotosyntese, forteller Sigird.

Cyanobakterier finnes naturlig overalt, men om sommeren kan de blomstre opp i store mengder og da legger de seg som et grønt teppe i vannoverflaten.

Disse mikroorganismene kan produsere en rekke bioaktive stoffer, som blant annet kan forårsake dårlig lukt og smak. De kan også produsere ulike giftstoffer (såkalte cyanotoksiner). I verste fall kan giftstoffene påvirke lever og nervesystem hos dyr og mennesker.

I Norge er flere tilfeller av husdyrdød beskrevet etter inntak av vann med giftige cyanotoksiner. Blant annet døde to hunder i 2021 etter å ha badet i et vann i Stokke som på den tida hadde høye nivåer av cyanobakterier. Dødelige forgiftninger hos mennesker er også beskrevet i andre land.

- I de tiårene NIVA har overvåket Vansjø, har vi sett slike oppblomstringer mange ganger, forteller Sigrid.

Problemet tiltok i tiåret etter storflommen høsten 2000.

- Flere av somrene midt på 2000-tallet var vannet i deler av Vansjø grønt som spinatsuppe, forteller Sigrid. Bading var verken fristende eller tilrådelig.

Noe måtte gjøres.

Sammen for bedre vannkvalitet

Allerede i 1999 hadde Prosjekt Morsa startet som et samarbeid mellom kommuner, forvaltning og ulike brukerinteresser i området for å bedre vannkvaliteten i Vansjø.  

- Med etableringen av Prosjekt Morsa gikk nasjonale, regionale og lokale myndigheter sammen med forskere fra ulike fag og institusjoner for å utvikle en kunnskaps­basert tiltaksplan slik at tilførslene av næringsstoffer til innsjøen kunne reduseres, forteller Sigrid.

I 2007, mens problemene med oppblomstring var størst, ble Morsa Vannområde, der Vansjø ligger, utnevnt til pilotområde for implementering av den nye Vannforskriften.

I disse prosjektene bidro forskere fra NIVA og NIBIO med blant annet tiltaksanalyser og overvåking av innsjøer, bekker og elver.

Tiltak mot eutrofiering 

Analyser viste at jordbruksaktiviteter bidro med nær halvparten av den totale fosfor­tilførselen til Mossevassdraget, som Vansjø er en del av. Dernest fulgte naturlig avrenning (39 %), bebyggelse (8 %) og  avløpsrense­anlegg (5 %).

Det ble iverksatt avbøtende tiltak i alle relevante sektorer, blant annet i vann og avløp, der man satte i gang med oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunale avløp. I tillegg ble det inngått bindende miljøavtaler med bønder i nedbørsfeltet.

Blant tiltakene var:

• at bøndene lot åkrene «stå i stubb» gjennom vinteren. Det betyr at det ikke høstpløyes.
• økning av areal med direktesådd høstkorn, som gir betydelig mindre avrenning enn såing etter høstpløying
• bruk av gjødsel med mindre fosfor
• etablering av vegetasjonssoner mot bekkene for å hindre erosjon og avrenning
• etablering av ei lang rekke fangdammer rundt innsjøen for at elveplanter skal ta opp forurensning

NIVA og NIBIO tatt prøver og overvåket den økologiske tilstanden i innsjøen helt siden tiltakene først ble innført.

Virker tiltakene?

Det kan ta lang tid å se effekter av tiltak i en innsjø. Å måle effekter av ulike tiltak er også komplekst, og det er ikke alltid mulig å si hva som er en effekt av hvilke(t) tiltak.

Så også i Morsa. Etter flere år med tiltaksgjennomføring mot eutrofiering i vassdraget, så det først ikke ut til at tiltakene ikke hadde gitt særlige resultater.

Nærmere analyser viste imidlertid at det motsatte var tilfellet – innsjøens tilstand ville vært dårligere uten tiltakene.

Dette ble undersøkt i et forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo, i samarbeid med blant andre NIVA og NIBIO. I tillegg er det nøye evaluert ved trendanalyser av de lange dataseriene som er samlet inn i overvåkingen i vannområde Morsa (Bechmann m.fl. 2022, Skarbøvik m.fl. 2023).

Forskerne noterte at i år med betydelig mer nedbør og høyere vannføring enn normalt var det lavere avrenning av fosfor enn tidligere. Dette ble vist ved å justere for den økte vannføringen. På den måten kunne det synliggjøres at fosfortilførslene hadde gått signifikant ned siden målingene startet i midt på 2000-tallet (se også Skarbøvik m.fl. 2023).

Til tross for et endret klima med mer nedbør, hadde miljøtiltakene faktisk gitt resultater.

Brunt vann kan forhindre grønt vann

Et annet funn som en NIVA-ledet forskningsgruppe gjorde, var at brunt vann kan hindre oppblomstring av cyanobakterier.

I mange innsjøer, deriblant Vansjø, har vannet blitt brunere de siste tiårene. Dette skyldes at både en nedgang i sur nedbør og et endret klima har økt utvaskingen av humusstoffer fra omkringliggende skog og mark.

Ved å studere lange tidsserier med data fra blant annet Vansjø, og analysere endringer i farge og tilførsel av næringsstoffer, fant forskerne at vann med mye humusstoffer faktisk tåler mer næringsstoffer, som fosfor og nitrogen, før det blir så mye cyanobakterier at det reduserer den økologiske tilstanden i vannet. De dårlige lysforholdene som følge av disse humusstoffene så ut til å motvirke næringssaltenes stimulerende effekt på cyanobakterier.

Det er imidlertid grenser for hvor mye næringsstoffer vannet tåler før det kan bli oppblomstring av cyanobakterier også i brunt vann. Brune innsjøer kan også få oppblomstring av andre problemalger som blant annet kan gi ubehag ved bading.

I Vansjø følger vi med på utvikling av alger og cyanobakterier i den årlige overvåkingen og holder de lokale kommunene godt orientert om situasjonen.

Både tiltak og økt humusinnhold har gjort at tilstanden i Vansjø nå er mye bedre enn den var for femten - tyve år siden. Likevel vurderes vannkvaliteten i Vansjø som helhet fortsatt som «moderat». Målet er at den skal bli «god».

- Klimaendringene gjør det utfordrende å nå dette miljømålet, sier Sigrid Haande.

For i framtida vil vi kunne forvente flere episoder med kraftig nedbør og at temperaturen stiger. Det kan gi fortsatt eutrofiering og nye oppblomstringer av cyanobakterier.

- I det videre arbeidet er det derfor viktig å sette inn enda mer målrettede tiltak og innovative løsninger, sier Sigrid.

For selv om Vansjøs miljøtilstand nå er bedre, er ikke arbeidet med å restaurere innsjøen ferdig.

- Og kanskje blir det aldri det, sier Sigrid. For miljøtiltak er som tannpuss – det er et langsiktig arbeid uten en satt sluttdato.

Mange innsjøer i Norge har lignende problemer som Vansjø. Hvordan skal vi få vannkvaliteten i disse tilbake til nivå «god»? Det er fokus i FutureLakes, et stort, nytt forskningsprosjekt med deltakelse fra NIVA og ti andre europeiske forskningsinstitusjoner.  Vansjø er en av seks «flaggskipinnsjøer» i dette prosjektet som NIVA skal koordinere. Prosjektet starter opp i oktober 2024 og løper fram til høsten 2027.

Kunnskapsbasert forvaltning gir effekt. Godt planlagte tiltak er fullt mulig å sette inn hvis problemet prioriteres. I Vansjø-området gikk ordførere, kommunearbeidere, forskere, bønder og lokalbefolkning sammen og fikk til resultater. Vannet er klarere og vi ser ikke lenger store oppblomstringer av cyanobaktierier.

- Det er fortsatt en vei å gå før alle miljømål er nådd, men Vansjø er ikke lenger i like store vansker, sier NIVA-forsker Sigrid Haande.