Til hovedinnhold
English
Luftfoto av installasjon i sjø
Innhegningene som ble brukt i eksperimentet er en del av LakeLab, som tilhører IGB og ligger i Stechlin See i Brandenburg, Tyskland.
Nyheter

Brunere vann bremser oppblomstring av skadelige cyanobakterier i innsjøer

Vi har lenge visst at oppblomstringer av giftige cyanobakterier i innsjøer øker med tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og kloakkutslipp. Men at slike oppblomstringer bremses av brunt vann, er et nytt og overraskende funn.

Publisert:

Dette og andre funn skriver en forskningsgruppe NIVA har ledet i en ny artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Global Change Biology.

Hyppigere ekstremvær på grunn av de globale klimaendringene fører til at mange innsjøer mottar mer nærings- og humusstoffer enn tidligere. Økte utvasking av humusstoffer fra skog og mark de siste ti årene har gjort innsjøer over hele Norden brunere.

Både ekstremvær og andre belastninger på innsjøene varierer mye i rom og tid, noe som gjør de kombinerte økologiske virkningene av dem vanskelig å forutsi. 

− Ved å kombinere eksperimenter med store datasett fra nordiske innsjøer, klarte vi å tallfeste hvor mye næringsstoffer innsjøer med mye og lite humusstoffer tåler før de får oppblomstring av cyanobakterier, forteller sjefsforsker i NIVA, Anne Lyche Solheim, som har ledet forskergruppen bak den vitenskapelige artikkelen.

To personer på feltarbeid ved sjø.
Forskerne Truls Hveem Hansson, den gang ved NIVA, og Stella A. Berger fra IGB tar vannprøver.

− Vi fant at vann med mye humusstoffer tåler mer næringsstoffer, som fosfor og nitrogen, før det blir så mye cyanobakterier at det reduserer den økologiske tilstanden i vannet, sier Lyche Solheim. 

Dårlige lysforhold

De dårlige lysforholdene som følge av disse humusstoffene så ut til å være hovedårsaken til at brunt vann motvirker næringssaltenes stimulerende effekt på cyanobakterier. Vi var overrasket over dette funnet, da mange cyanobakterier kan klare seg godt ved dårlige lysforhold.

I forskningsgruppens artikkel i Global Change Biology står det i klartekst hvilke nivåer av fosfor som ikke bør overskrides for å unngå algeoppblomstringer av cyanobakterier i både klare og brune innsjøer.

Ulike metoder, samme resultat

Resultatene er basert på to store innhegningseksperimenter i Tyskland, samt mange observasjoner fra innsjøer over hele Norden og Storbritannia, inkludert en lang tidsserie fra en norsk innsjø. På den måten avdekket vi de kombinerte effektene av tilførsler av næringsstoffer og humus på planteplanktonsamfunn (alger og cyanobakterier), forteller Lyche Solheim.

Kvinne på feltarbeid ved vann
Prosjektleder og sjefsforsker i NIVA, Anne Lyche Solheim, tilsetter næringssalter til en av innhegningene.

Resultatene av både eksperimentene og observasjonene viste det samme: Terskelen for fosfor som gir økt risiko for oppblomstring av cyanobakterier er lavere i klare innsjøer enn i brune innsjøer. Dette er viktig kunnskap forvaltningen kan bruke for å planlegge tiltak mot avrenning av næringssalter til vann og vassdrag.

Denne kunnskapen må likevel ikke brukes til å redusere ambisjonsnivået for tiltak mot utslipp av næringssalter, da brune innsjøer nemlig kan få oppblomstring av andre problemalger (Gonyostomum semen) som ikke er giftige, men som kan forårsake andre problemer i innsjøene og som kan gi ubehag ved bading, påpeker Lyche Solheim. Det er dessuten grenser for hvor mye næringsstoffer vannet tåler før det kan bli oppblomstring av cyanobakterier også i brunt vann.

Om publikasjonen

Forskergruppen bak artikkelen «Lake Browning counteracts cyanobacteria responses to nutrients: Evidence from phytoplankton dynamics in large enclosure experiments and comprehensive observational data”

Disse var med fra NIVA: Anne Lyche Solheim, Hege Gundersen, Sigrid Haande, Birger Skjelbred, Jannicke Moe, Laurence Carvalho, Andreas Ballot og Truls Hveem Hansson.

Disse var med fra andre institutter: Ute Mischke, Jens C. Nejstgaard, Alexis L. N. Guislain, Erik Sperfeld, Darren P.Giling, Susanne Stephan, Tim J. W. Walles, Andreas Jechow, Laetitia Minguez, Lars Ganzert, Thomas Hornick, Cleo N. Stratmann, Mark O. Gessner og Stella A. Berger fra Leibniz Institute of Freshwater Ecology and Inland Fisheries (IGB), Marko Järvinen fra SYKE og Stina Drakare fra Swedish University of Agricultural Sciences i Uppsala.

Sist oppdatert