Dette trenger vi for å forstå mikroplast-problematikken bedre

De fleste av oss har fått med seg at mikroplast finnes i miljøet stort sett over hele Norge. Det er funnet mikroplast fra havområdene rundt Svalbard i nord til Skagerrak i sør, og i Nordsjøen og Norskehavet i vest. Bitte små plastbiter er funnet i strand- og kystsedimenter, sjøvann, elvevann, innsjøer, renseanlegg, jordbruksland og i avrenning. Mikroplast finnes også i snø, is og dypvannsbunn.

Vanskelig å navigere i kunnskapen

Siden mikroplast finnes «overalt», har den mulige faren det utgjør fått stor oppmerksomhet: først fra forskere, men også fra beslutningstakere, industri og i offentligheten. Mikroplastforskning er nå et stort og rasktvoksende fagfelt hvor alle aspekter legges under lupen. Samtidig kan jungelen av informasjon være vanskelig å navigere i. Vi som jobber med mikroplast til daglig, ser betydelige utfordringer med å ivareta kvaliteten på kunnskap som deles – og hvordan den brukes videre.  

Her i landet er en lang rekke aktører tungt engasjert i forskning på mikroplast – blant annet vi i Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I en artikkel i Environment International har 20 norske forskere fra 13 institusjoner gjort opp status for norsk mikroplastiskforskning. Målet var å samle forskere på tvers av institusjoner for å dele kunnskap og identifisere hull i forståelsen av forekomst, transport og påvirkning av mikroplast på det norske miljøet.

Hva betyr det at mikroplast er «overalt»?

Spoler vi om lag åtte år tilbake i tid, handlet mikroplastforskningen i Norge mye om å finne gode metoder for å måle mikroplast i miljøet. I dag er imidlertid fokuset mer på å undersøke spesifikke kilder til mikroplastutslipp og tilknyttet risiko. Hensikten er å bygge et solid grunnlag for risikovurderinger, forstå virkningen på miljøet, og å identifisere områder for tiltak.

Ettersom søkelyset nå er mer rettet mot de potensielle truslene mikroplast kan utgjøre, mener vi at det fremover er behov for å se på den grunnleggende forståelsen av problemet: Hva betyr det egentlig at det finnes mikroplast «overalt»?

Les også: Fortsatt svært lite data om havbaserte kilder til mikroplast

Vi må også påpeke betydningen av å bruke det vi kaller anvendt vitenskap til å støtte beslutningstakere i å finne effektive og gjennomførbare tiltak og løsninger.

Epler og pærer

Vi vet mye om mikroplast, men det er likevel fortsatt mange usikkerhetsmomenter. Dette skyldes delvis metodologiske utfordringer. Stadig mer kompliserte og «vanskelige» prøvetyper undersøkes, slik som avløpsslam og ulike dyrevev. Alle disse prøvetypene må ha spesialtilpassede analyser, som medfører at sammenligning av resultat ikke alltid er «rett frem».

På grunn av mangfoldet av metoder, mener vi det er viktig at mikroplastforskere finner måter å sikre at resultatene er både representative og sammenlignbare. På fagspråket sier vi at resultatene må valideres og harmoniseres. Dette er viktig for å sikre et godt datagrunnlag som kan legge til rette eksempelvis for nasjonale eller globale avtaler for å begrense mikroplastforurensingen.

Sagt på en annen måte: Det er viktig at vi snakker samme språk, ellers blir det fort som å sammenlikne epler og pærer.

Forskningsformidling er viktig

Språk er også viktig når vi snakker om forskningsformidling. Her har vi forskere et særskilt ansvar. Forskningsformidlingen må være nøyaktig og tydelig kommunisert i media, i offentligheten og til andre interessenter.

Les også: Plastforurensning – hva er egentlig greia?

Imidlertid ser vi at måten resultatene presenteres på i vitenskapelig litteratur til tider er ulik fremstillingen i media. Ett eksempel på dette er funn av mikroplast i sjømat. Mens fokus her burde være på roten til problemet – nemlig generering og utslipp av mikroplast til miljøet – sitter mange igjen med et etterlatt inntrykk av at man bør unngå å spise sjømat. Dette kan føre til at noen forbrukere endrer kostholdsvanene basert på feil grunnlag.

Åpenhet er også viktig i formidlingen av forskning. Kunnskap kan myndiggjøre innbyggerne, og slik styrke deres påvirkningskraft på den offentlige debatten.

Sammen står vi sterkere

Forskning på mikroplastforurensning står høyt på den internasjonale agendaen. Norge er blant flere land som investerer mye i forskning, overvåking og potensielle løsninger. Vi har en ledende rolle innenfor fagfeltet, og har bidratt til flere internasjonale initiativer.

Norske myndigheter har også finansiert store prosjekter i land som antas å stå for betydelige plastutslipp globalt. Den norske regjeringen har også satt plastforsøplingsproblematikken på den internasjonale miljøagendaen.

Selv om Norge har en sentral rolle innenfor mikroplastforskning og -forvaltning, mener vi likevel at det ikke er nok. Vi må være mer enn et godt forbilde. Deling av data, løsninger og «best practice» på tvers av landegrensene, er avgjørende for å ha en meningsfull innvirkning på et globalt miljøproblem. Vi bør utnytte den sterke posisjonen vi allerede har.

Målet må være å utvide, forbedre og inkludere flere aktører i det nasjonale samarbeidet – men også se ut over våre grenser for å dele funn og løsninger.

Det er en godt brukt klisjé, men sammen står vi sterkere – også i møte med mikroplastproblematikken. Slik kan vi kanskje også finne svaret på hva det egentlig betyr at mikroplast finnes «overalt» i miljøet rundt oss.