Seks kritiske tiltak for å redde Oslofjorden
Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.
- Skrevet av
-
Sindre Haugan
- Nøkkelforskere
I en nylig paneldebatt om fjordens fremtid presenterte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) seks nødvendige tiltak for å friskmelde den "syke pasienten" Oslofjorden.
– Vi må erkjenne at vi må gjøre alle disse tiltakene, samtidig. Det finnes ingen quick-fix for Oslofjorden, sier Helene Frigstad, seniorforsker og koordinator for NIVAs arbeid med Oslofjorden.
Fortsatt håp for fjorden
Til tross for de betydelige miljøutfordringene, er det fortsatt håp om en lysere fremtid for Oslofjorden. Dette understreker NIVAs administrerende direktør Pål Molander.
– Oslofjorden er ikke død. Men det vil kreve både vilje og ressurser, sier Molander og legger til at målrettede og kunnskapsbaserte tiltak kan friskmelde fjorden.
NIVAs omfattende overvåkningsdata av Oslofjorden viser at fjorden tidligere har hatt store problemer, men også at det har vært mulig å snu den negative utviklingen gjennom riktig innsats.
– Historien har vist oss at det er mulig å snu en negativ utvikling i Oslofjorden. Selv om utfordringene er store, har vi de verktøyene og kunnskapen som skal til for å få fjorden friskere igjen, sier Frigstad.
Hun understreker at det kreves handling – og det haster.
– Vi må tørre å gå langt om vi mener alvor med at vi vil redde Oslofjorden, og vi må handle nå, sier Frigstad.
Slik redder vi Oslofjorden
- Redusere tilførslene fra land: For å bedre vannkvaliteten må tilførsel av næringssalter og partikler fra land reduseres. Dette krever oppgradering av avløpsrør, renseanlegg og innføring av nitrogenrensing i ytre fjord, samt tiltak i jordbruk og skogbruk for å minske avrenning.
- Strengere fiskeriforvaltning: Strengere reguleringer på fiskeri, inkludert innføring av null-fiske områder, for å beskytte de gjenværende fiskebestandene i fjorden. Innføring av et forbud mot bunntråling, spesielt i verneområder, for å forhindre ytterligere skade på bunnøkosystemene.
- Redusere utbygging i strandsonen: strengere regulering av utbygging i strandsonen og krav til naturforbedrende tiltak ved utbygging i sjø.
- Mer marint vern: Opprettelse og styrking av vern i marine nasjonalparker, i tråd med Naturavtalens globale miljømålsetting som tar sikte på å beskytte 30 % av jordens land- og havområder innen 2030.
- Restaurering av ødelagte naturtyper: Aktiv restaurering av ødelagte økosystemer, som for eksempel ålegressenger, for å gjenopprette viktige leveområder for fisk og andre marine arter.
- Tiltak mot klimaendringer: Reduksjon av klimaendringenes innvirkning på fjorden ved å gjennomføre tiltak som håndterer økt avrenning og temperaturstigninger som følge av mer ekstremvær.
En sentral rolle i redningen av Oslofjorden
Norsk institutt for vannforskning ble etablert i 1958 som en respons på de økende miljøutfordringene i fjorden, har siden da vært sentralt i innsatsen for å overvåke, beskytte og forbedre fjordens tilstand.
NIVA har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter for Miljødirektoratet som en del av å styrke kunnskapsgrunnlaget under den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden.
– Vi har sett på hvordan tilførslene av nitrogen og fosfor har påvirket vannkvaliteten over tid, i tillegg til modellering av hvor mye tilførslene må reduseres for å oppnå god vannkvalitet i Oslofjorden, sier Frigstad. Resultatene vil bli presentert i en rapport som lanseres senere i år.