Mjøsa klarer seg bra etter Hans – enn så lenge

Ekstremværet «Hans» førte til storflom i Gudbrandsdalslågen og rekordhøy vannstand i Mjøsa. Norges største innsjø ble tilført store mengder avrenning fra dyrka mark og urbane områder, samtidig som kloakk flere steder rant urenset ut i både tilløpselver og i selve innsjøen. 

Den lange tidsserien som NIVA har framskaffet gjennom den årlige overvåkingen av Mjøsa siden 1970-tallet, gjorde det mulig å raskt vurdere de umiddelbare effektene av ekstremværet «Hans». 

For å følge opp utviklingen i vannkvaliteten i etterkant, gjennomførte vi ekstra prøvetakinger, med midler fra Miljødirektoratet. Vassdragsforbundet finansierer den ordinære overvåkingen. 

NIVA målte betydelige økninger av partikler og organisk materiale i Mjøsa etter «Hans». Dermed ble siktedypet i hele Mjøsa kraftig redusert, særlig i de nordlige delene. Konsentrasjonene av fosfor, som var hovedkilden til forurensingsproblematikken i Mjøsa på 1970-tallet, økte også tydelig etter «Hans», men konsentrasjonene var ikke urovekkende høye. 

Tilfrisknet raskt

Frem mot november ble sikten i vannmassene bedre, og nivåene av partikler og fosfor avtok gradvis. Hovedårsakene til dette er at partiklene, der også mye av fosforet er bundet, gradvis synker til bunns, samt at tilførte stoffer fortynnes i Mjøsas enorme vannmasser. 

− Vi var spente på om økningen i fosforkonsentrasjon ville føre til mer alger enn vanlig og oppblomstringer av cyanobakterier utover sensommeren og høsten. Vi så da også en tydelig økning i algebiomasse i ukene etter «Hans». Men biomassen var ikke vesentlig høyere enn det som er normalt for årstiden, sier NIVA-forsker Jan-Erik Thrane, som leder overvåkingen av Mjøsa. 

Grums bremser vekst

Akkurat som planter, trenger alger lys for å vokse. Dårlig lysforhold gjorde trolig at algene ikke fikk utnyttet den økte tilgangen på fosfor til å vokse. I tillegg var nok mye av fosforet bundet opp i partikler, noe som også bidro til å bremse veksten. 

Spennende fremover

Selv om vannkvaliteten så ut til å normalisere seg i Mjøsa frem mot vinteren, kan det tenkes at de økte tilførslene av fosfor vil kunne påvirke den økologiske tilstanden i Mjøsa på lengre sikt. Etter storflommen i 1995, så vi en økning av fosfor og algebiomasse det påfølgende året. Kan det tenkes at noe liknende vil skje i Mjøsa neste år? 

Basert på enkle beregninger, anslår vi at konsentrasjonen av fosfor i Mjøsa kan tenkes å øke med omkring 10 prosent i forhold til normalen neste år. Det vil i så fall ikke være veldig urovekkende for Mjøsas vannkvalitet, men estimatet er svært usikkert.

− Fasiten vil vi få i løpet av det neste året – når resultatene av den videre overvåkingen i Mjøsa foreligger, avslutter Thrane.