Fortsatt høye nivåer av miljøgifter i indre Oslofjord og andre urbane områder

NIVAs overvåking er en viktig del av Miljødirektoratets verktøykasse for å si noe om vannmiljøtilstanden på landsbasis, både i ferskvann og saltvann. Nå er resultatene av overvåkingen av farlige stoffer langs kysten i 2022 klare. De farlige stoffene kalles ofte miljøgifter, som er stoffer som kan ha både helse- og miljøskadelige virkninger.

Ulike miljøgifter kan ha flere forskjellige negative effekter på organismer. De kan for eksempel være hormonforstyrrende, påvirke forplantning, være kreftfremkallende, eller påvirke immunsystemet.

− Vi er glade for å se at de overordnede resultatene fra miljøgiftovervåkingen vår går i riktig retning. Det er jo selve poenget med overvåking, at vi kan sette inn tiltak på basis av trendutvikling og avdekkede behov. Resultatene viser at det er blitt jobbet godt på dette området over tid. Samtidig er det viktig å gjøre oppmerksom på at utviklingen går feil vei for noen få av stoffene, og da særlig i den indre delen av Oslofjorden, sier NIVAs administrerende direktør Pål Molander.

Høyest nivå ved byene

Det er særlig nivået av miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB), bromerte flammehemmere (PBDE) og kvikksølv som er urovekkende høyt enkelte steder. Målingene viser at det er i Oslofjorden og andre urbane områder dette fortsatt er et problem.

Særlig i indre Oslofjord har NIVA målt nivåer av miljøgifter som kvikksølv, PCB, PBDE og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som ligger høyt over vannforskriftens grenseverdier.

− Prøvene vi har tatt av blåskjell ved Akershuskaia og torsk mellom Steilene og Slemmestad i indre Oslofjord viser overraskende høye nivåer av miljøgifter som ikke lenger er i bruk. Dette bekymrer oss, sier seniorforsker Merete Grung.

Samlet belastning og økende trender

Vi beregner en samlet belastning av miljøgifter på stasjonene der vi undersøker torsk og blåskjell. Miljøgiftbelastningen er høyest i Oslofjorden, deretter andre urbane områder.

− I den ferske rapporten viser vi hvilke steder som har høye nivåer og i tillegg har økende konsentrasjonene av miljøgifter. I Oslofjorden har det vært økende nivåer av kvikksølv i torskefilet siden 1984 og stabilt høyt nivå de siste 10 årene, mens enkelte PCB-forbindelser og bly i blåskjell på Gressholmen har økt de siste 10 årene, sier seniorforsker Merete Schøyen.

Slik overvåker vi

NIVAs forskere tar prøver av torsk, blåskjell og to typer snegler - purpursnegl og strandsnegl - langs hele norskekysten, i tillegg til torsk og ærfugl på Svalbard.

− Vi undersøker både nye og gamle miljøgifter. Vi kartlegger til sammen rundt 200 ulike stoffer og beskriver de mest representative av disse i hovedrapporten til vår oppdragsgiver Miljødirektoratet. De tre tingene vi undersøker er nivåer, tidstrender og effekter, forteller Schøyen. 

Etter mange år med overvåking, vet forskerne når de skal samle inn hvilke arter, for å sikre sammenlignbare målinger og troverdige tidsserier.

− Vi kommer tilbake til samme tid hvert år, og flere av lokalitetene har NIVA overvåket siden 1981. Vi unngår gytesesongen til både blåskjell og torsk, og vi vil ha stedbunden kysttorsk som gjenspeiler miljøgiftene på lokaliteten, ikke skrei og vandretorsk, sier Schøyen.

Konsekvenser for økosystemet

Når resultatene av miljøgiftovervåkingen viser overskridelse av grenseverdiene, betyr det at vi ikke kan klassifisere miljøet i god kjemisk tilstand. Det er særlig høye konsentrasjoner av kvikksølv som gir grunn til bekymring.

− Det er grunn til å tro at klimaendringer, økt nedbør og avrenning fra land fører til mer kvikksølv langs kysten. Kvikksølv er overalt og kommer ofte langveis fra, og derfor er internasjonalt samarbeid for å redusere nivåene viktig, forklarer Grung. 

− De miljøgiftene som ofte overskrider de internasjonale og/eller nasjonale grenseverdiene er kvikksølv, polyklorerte bifenyler (PCB) og bromerte flammehemmere (PBDE). Hovedresultatet for miljøgifter over tid er at nivåene enten er stabile eller blir redusert. Men for noen miljøgifter på enkelte stasjoner ser vi at nivåene øker. Disse følger Miljødirektoratet ekstra nøye med på, avslutter Molander.