Lavere nivåer av miljøgifter langs norskekysten – men fortsatt høye konsentrasjoner av kvikksølv i torsk i enkelte urbane områder

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) overvåker årlige nivåer, tidstrender og effekter av en rekke miljøgifter i blåskjell, torsk, flatfisk, snegler og ærfugl på oppdrag for Miljødirektoratet. Overvåkingsprogrammet startet i 1981, og gir et overblikk over tilstanden i fjorder og kystfarvann langs hele norskekysten og på Svalbard. Rapporten for 2019-resultatene er nå publisert.

– Hovedsakelig går nivåene av miljøgiftene ned i marint miljø, men det er eksempler på høyere nivåer nær urbane havneområder slik som i indre Oslofjord, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Bodø, sier forsker i NIVA Merete Schøyen.

I overvåkningen analyseres det for en rekke metaller (bl.a. kvikksølv, kobber, bly, sink, kadmium), tributyltinn (antibegroingsmiddelet TBT), organoklorider (bl.a. PCB, innsektsmiddelet DDT, forbrenningsproduktet HCB), tjærestoffer (PAH), bromerte flammehemmere (PBDE), perfluorerte stoffer (PFAS), klorparafiner (SCCP, MCCP) og siloksaner (D4, D5, D6).

Økende langtidstrender for kvikksølv i torsk

I indre Oslofjord påvises fortsatt mange miljøgifter med relativt høye konsentrasjoner. Kvikksølv er et eksempel, og det ble observert en økende langtidstrend (1984-2019) for denne miljøgiften i torskefilet. I løpet av de siste ti årene har trenden flatet ut. Ved Steilene og Tjøme, i henholdsvis indre og ytre Oslofjord, er konsentrasjonene av kvikksølv i torskefilet opptil fem ganger høyere enn referanseverdien (Norwegian provisional high reference contaminant concentration, PROREF) som er utregnet for overvåkingsprogrammet.

Etter at overvåkingen startet, har det stadig blitt fanget litt større og eldre torsk. Økningen i kvikksølvkonsentrasjon blir derfor ikke så stor hvis nivåene korrigeres opp mot fiskelengden.

Det er også økende langtidstrender for kvikksølv i torskefilet i Kristiansand, Farsund, Bømlo og Tromsø. Med unntak av Tromsø gjelder det også for de siste ti årene. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk fanget i 2019 overstiger grenseverdi (miljøkvalitetsstandarden EQS) i vannforskriften på 0,02 mg kvikksølv per kg våtvekt, som benyttes til klassifisering av god kjemisk tilstand. Konsentrasjonene av kvikksølv i torsk er imidlertid lavere enn gjeldende grenseverdi for omsetning av sjømat (0,5 mg kvikksølv per kg torsk).

– Mulige forklaringer på økende trender av kvikksølv i torsk enkelte steder kan være relatert til faktorer som klimaendringer, som kan føre til økt nedbør og større avrenning til fjorden, gunstigere forhold for dannelse av metylkvikksølv, økt biotilgjengelighet av kvikksølv lagret i sedimentene, økt tilgang til forurensede beiteområder for torsk pga. forbedrede oksygennivåer på dypvannet, og endringer i hva torsken spiser, sier Merete Schøyen.  

Forklaring til figurene: Økende langtidstrender for hele tidsseriene for kvikksølv i torskefilet fra Steilene i indre Oslofjord (1984-2019) og Tromsø havn (2009-2019). Ingen kortidstrender for de siste ti årene (2010-2019) kan påvises i indre Oslofjord og Tromsø. I 2019 er kvikksølvkonsentrasjonene opptil fem ganger høyere enn referanseverdien utregnet for programmet (PROREF) i indre Oslofjord, mens de er under referanseverdien i Tromsø. EUs grenseverdi (EQS) på 0,02 mg kvikksølv per kg for god kjemisk tilstand i vannforskriften overskrides. (Illustrasjoner av Dag Ø. Hjermann og Espen Lund, NIVA.)

PFAS-forskjeller i Oslofjorden

Perfluorerte stoffer (PFAS) er miljøgifter som skaper bekymring, siden de akkumulerer i organismer og kan ha lang nedbrytningstid. PFAS er på EUs liste over prioriterte stoffer. Forbindelsene har vann- og smussavstøtende egenskaper og har vært brukt bl.a. til impregnering av tekstiler, som belegg i stekepanner og i skismøring. Det har også blitt brukt i brannskum og kan derfor ofte finnes i nærheten av områder benyttet til brannøvelser, f.eks. ved flyplasser.

PFAS har blitt undersøkt regelmessig i torskelever i mange fjorder siden 2005. Perfluorooktansulfonatsyre (PFOS) og perfluorooktansulfonamid (PFOSA), som begge er vanlige PFAS-forbindelser, var høyest i torskelever fra indre Oslofjord. I 2017 og 2019 var det ingen overskridelse av referanseverdien (PROREF) for PFOSA i torskelever fra Tjøme, sammenliknet med en overskridelse på mellom fem og ti ganger i 2018.

– Nivåforskjellene mellom de ulike områdene i Oslofjorden kan foreløpig ikke forklares fullt ut, men det er sannsynlig at en kombinasjon av urbane kilder og begrenset vannutskifting gir høyere konsentrasjonene i indre Oslofjord, sier seniorforsker i NIVA Norman Green.

Supplerende undersøkelser viste ingen statistisk sammenheng for disse to stoffene i torskelever med avstand til nærmeste flyplass, men resultatene tyder på at konsentrasjonene avtar nordover langs kysten.

Denne type undersøkelser av langtidstrender gir grunnlag for å fange opp endringer i miljøet over tid og for dokumentasjon av effekter av miljøtiltak, som igjen styrker grunnlaget for god forvaltning. Resultatene fra dette prosjektet er en del av Norges bidrag til OSPAR-konvensjonen (opprinnelig Oslo- og Paris-konvensjonene) og EU gjennom vanndirektivet. Dataene sendes også til Mattilsynet som grunnlag for å vurdere lokale advarsler om inntak av visse typer sjømat.