Gjende er en «vaktpost» for klimaendringer

I fjellsjøen Gjende, kjent for sin smaragdgrønne farge, undersøker forskere hvordan smeltevann fra isbreer påvirker miljøet. Når breene smelter, tilføres innsjøen store mengder sedimenter som gir vannet en grønnlig farge. Denne fargen skyldes finfordelte mineralpartikler fra breene.

Men når bresmeltingen øker som følge av klimaendringer, kan vannmiljøet påvirkes negativt. Dette følger vannforskere nøye med på i overvåkingsprogrammet ØKOSTOR, som utføres av NIVA, NINA og Akvaplan-niva på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Sommeren 2018, for eksempel, var ekstremt varm og tørr i Sør-Norge med mye bresmelting i Jotunheimen. I Gjende var vannet hele 10 grader i overflaten, tre grader varmere enn året før. Det var også fire til fem ganger mer turbiditet i vannet enn året før, sier seniorforsker Sigrid Haande i NIVA.

En «vaktpost» for endring

Tidligere forskning viser at innsjøer kan fungere som «vaktposter» for klimaendringer fordi de reagerer raskt på endringer i miljøet. Fysiske, kjemiske og biologiske indikatorer brukes for å forstå hvordan et endret klima påvirker vannmiljøene.

– Et uberørt økosystem kan gi tidlige signaler om klimaendringer. Når det kommer til effekter av klimaendringer på brepåvirkede områder, er Gjende et godt eksempel på en slik «vaktpost», sier Haande.  

Når mer smeltevann strømmer inn, øker partikkelinnholdet i innsjøen og lysforholdene forverres. Og blir det for mye, kan det påvirke hele økosystemet.

– Vi ser flere endringer i Gjende som vi mener kan skyldes varmere temperatur og økt bresmelting. I etterkant av den ekstremt varme sommeren i 2018 ble tilførslene av næringsrikt breslam høye, og vi registrerte høyere biomasse av planteplankton de to påfølgende årene. Samtidig har vi funnet betydelig økt forekomst av dyreplankton av typen gelekreps. Dette er en mer varmekjær art som ikke er så vanlig i fjellsjøer, forklarer NIVA-forskeren.

I perioden 2018–2020 ble det også observert en total kollaps av gjendeflue i utløpsosen av Gjende. Dette skyldes i hovedsak tørke og lav vannstand. Samtidig har fiskeundersøkelser i innsjøen vist en nedgang i ørretbestanden, og endringene tilskrives også endringer i klima med høyere temperatur og dårligere sikt som påvirker habitat og fødevalg.

– Alle disse observasjonene viser oss at et endret klima påvirker økosystemet negativt, sier Haande.

Påvirkninger også nedstrøms

I fremtiden vil økt bresmelting kunne skape hodebry for vassdrag og vannmiljøer også nedstrøms Gjende, helt ned til Mjøsa.

– Dette skyldes at økt sedimenttilførsel fra smeltevann kan påvirke miljøforholdene i nedstrøms økosystemer, som mer grumsete vann og potensielt økte tilførsler av næringsstoffet fosfor. Dette kan ha betydning for vekst av alger og planter og påvirke habitat og fødevalg hos krepsdyr, insektlarver og fisk, sier Haande.

– Det er derfor viktig med kontinuerlig overvåking og tiltak for å opprettholde god vannkvalitet og økologisk balanse i disse vassdragene, sier hun.

Fremover skal NIVA-forskeren og hennes team undersøke nærmere hvordan klimaendringene påvirker disse vannmiljøene nedover mot Mjøsa. Målet er å forstå utviklingen bedre, slik at forvaltningen kan finne måter å beskytte disse naturområdene på.

– Slik håper vi å fange opp uheldige endringer på et tidlig tidspunkt, før det er for sent å snu en negativ utvikling.

Gjende er en brepåvirket innsjø i Jotunheimen, i Vågå kommune. På kartet kan man se tre store breer nord/nordvest for sjøen: Veobreen, Ellstugubreen og Blåbreen.