Norges lengste fjord har pusteproblemer

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkt endringer i oksygennivået i norske farvann, og hva som eventuelt driver utviklingen. Prosjektleder og seniorforsker André Staalstrøm fra NIVA forteller om tidvis dramatiske endringer en rekke steder.

– Vi ser en markant nedgang i oksygenkonsentrasjonene i mange fjorder sør for Trondheim. Tenk deg en flaske cola som blir varm; den holder dårligere på kullsyren og blir «dævv». Litt sånn fungerer det med oksygen i havet også.

Og årsaken til at det er lite «futt i brusflasken»? Jo, det forklarer Staalstrøm med en økning i både temperatur og tilførsel av organisk stoff og næringssalter. Med andre ord: En blanding av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler.  

– Vannet langs norskekysten har blitt varmere, både i åpne og kystnære områder. Samtidig er det tydelig at tilførslene har økt mye – og dette gjelder veldig mange steder langs kysten, sier Staalstrøm.

Store endringer i oksygenforhold

Så hva betyr det at norske fjorder har pusteproblemer? Hvorfor er det viktig med tilstrekkelig mengde oksygen? Gjør det noe at vannet blir litt mer «dævv»?

– Alle høyere former for marine organismer har et minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjon for å kunne trives. Ved for lav konsentrasjon flykter de mobile artene som for eksempel fisk fra området, sier Staalstrøm.

God vannutskifting og begrenset tilførsel av næringsstoffer er derfor viktig for å opprettholde sunne oksygenforhold i fjordene.

Men i mange norske fjorder er det ikke lenger slik. Ingen annen miljøfaktor med så stor økologisk betydning har endret seg så dramatisk over kort tid som oksygen.

– Oksygen er helt nødvendig. Det er også tydelig at når fjorden sliter og miljøproblemer oppstår, så kommer det ofte flere problemer, sier Staalstrøm.

Tilførsel-boom i Sognefjorden

Den nye NIVA-rapporten viser altså at nedgangen i oksygennivået skyldes høyere temperatur, økt tilførsel av organisk materiale og næringssalter – eller en kombinasjon av disse.

For å forstå sammenhengen mellom tilførsler og temperaturøkning, er Sognefjorden brukt som eksempel. Ved hjelp av det som kalles NIVAs «fjordmodell» har Staalstrøm og hans team funnet ut at siden 1990 har tilførselen innenfor terskelen ved Losna (se kart nederst i saken) økt med 50 prosent for nitrogen og hele 240 prosent for fosfor.

– Modelleringen viser at rundt to tredjedeler av oksygennedgangen skyldes økte tilførsler, og mye av dette er fra oppdrett, sier Staalstrøm.

Den siste tredjedelen av oksygennedgangen skyldes høyere havtemperatur.

– Havet blir varmere langs hele norskekysten, som i resten av verden. Det gjør at fjordene tåler mindre tilførsel av næringssalter og organisk materiale, forklarer Staalstrøm.

I Aurlandsfjorden, en sidearm av Sognefjorden, har gjennomsnittstemperaturen på 30 meters dybde økt fra 8,9 grader på 1970-tallet til 10,3 grader i dag. Det innebærer en økning på 15 prosent.

– Klimaendringer og høyere vanntemperatur har utvilsomt påvirket oksygennivået i norske fjorder. Men ifølge våre modeller er økte næringstilførsler en enda viktigere faktor, sier NIVA-forskeren.

Hva kan gjøres?

I en pressemeldingfra Miljødirektoratet omtales utviklingen i oksygenforholdene som urovekkende – og behovet for å følge situasjonen tett framover som helt nødvendig. Staalstrøm er enig:

– Det er tydelig at vi mennesker har påvirket tilførselen veldig mange steder i norske farvann. Med en visshet om at fjordene blir mer sårbare med klimaendringer og varmere vann, er det ingen tvil om vi må redusere tilførslene, sier han.