Miljø- og klimaendringer

Forsker, ph.d.

Forskningsleder

Seniorforsker, ph.d.

FutureLakes har som mål å vise hvordan teknologiske og naturbaserte løsninger kan revolusjonere beskyttelsen av europeiske innsjøer.

En ny tilstandsrapport viser at den økologiske tilstanden i de fleste vannforekomstene i Europa ikke har blitt bedre enn for seks år siden. Fortsatt er mindre enn 40 prosent av vannforekomstene i god eller bedre tilstand. 

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.  

Livet på havbunnen endrer seg når isen ikke lenger sender sollyset tilbake ut i atmosfæren.

Økende temperatur, forsuring og redusert oksygennivå er betydelige trusler for Europas marine økosystemer. I en nylig publisert rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) foreslås nøkkeltiltak for å bedre situasjonen.

Vi har lenge visst at oppblomstringer av giftige cyanobakterier i innsjøer øker med tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og kloakkutslipp. Men at slike oppblomstringer bremses av brunt vann, er et nytt og overraskende funn.

Vannkvaliteten i både Oslofjorden og en rekke av våre store innsjøer er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Vi ser algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann, og Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete.

KRONIKK: Et varmere klima gjør at myndighetene må tenke nytt om forvaltningen av reindriften. Løsningen kan finnes i samisk tradisjonell kunnskap, skriver kronikkforfatterne.

Forskning for en bærekraftig framtid. 

Sunne kantsoner langs Oslos bekker og elver er viktig for å bevare biologisk mangfold – og mye annet. Her er elveforskerens guide til hvordan urbane vassdrag bør se ut, slik at blant annet fisken trives.

En ny, europeisk rapport tyder på at naturen er mer følsom for nitrogen enn det vi har trodd, og anbefaler nye og strengere tiltak. Konsekvensene kan bli at landbruket må redusere utslipp – i hvert fall i deler av Europa.

KRONIKK: Utstrakte forekomster av såkalt lurv på tang, tare og ålegras kan bli en realitet – ikke bare i Sør-Norge, men langs kysten helt opp til Lofoten.

Norad og Norsk nettverk for blå skog (NBFN) arrangerer fagseminaret «Blå skog og fattigdom – den blå skogens rolle i internasjonal utvikling: Fra matsikkerhet til klimaendringer». 

Prosessen med å omsette forskning til politikk er ikke enkel. Ikke minst gjelder dette i Arktis, der samvirkning mellom klimaendringer og persistente organiske miljøgifter (POPs) gjør prosessen spesielt utfordrende. En ny studie viser hvordan arktisk forskning påvirket en global miljøkonvensjon – men også om dilemmaer som oppstår på veien fra vitenskap til politikk.

Vi har identifisert akvatisk biodiversitet og økosystemforståelse som et avgjørende forskningsområde for en bærekraftig fremtid.

Et prosjekt som undersøker politiske virkemidler som kan bidra til å ta i bruk og oppskalere naturbaserte løsninger i Norden.

I BEDREVANN-prosjektet skal vi studere virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere med Akersvannet i Vestfold som pilotområde. Akersvannet er en svært næringsrik innsjø med årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier. Vann fra innsjøen brukes til vanning av omkringliggende jordbruksområder hvor det i stor grad dyrkes grønnsaker, og dette kan utgjøre en risiko for trygg matproduksjon.

NIVA leder dette omfattende EU-prosjektet som skal undersøke samspillet mellom alle europeiske regelverk som påvirker miljøet i havet og kysten.

Hvordan påvirkes økosystemene i nord av klimaendringene, og hvordan påvirker ulike økosystemer hverandre?

Det overordnede målet med FutureLakes er å demonstrere innovative løsninger som er nødvendige for å endre restaureringen av europeiske innsjøer.

 

IKHAPP er en kunnskapsplattform som formidler forskning om tiltak mot plastforurensning globalt. 

I FOODCOAST-prosjektet undersøker vi matens kulturarvsdimensjoner og forholdet mellom matprodusenter, ressursutnyttelse og økosystemer.

MERLIN er et EU-finansiert innovasjonsprosjekt som implementerer naturbaserte løsninger for å bidra til å nå de miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske målene i EUs grønne giv.

MULTISOURCE er et EU-finansiert prosjekt som skal legge til rette for systematisk, byomfattende planlegging av naturbaserte løsninger for urban vannbehandling, lagring og gjenbruk. Med syv tekniske piloter over hele Europa og USA, vil et bredt spekter av urbane vann bli behandlet gjennom hele prosjektet, mens beslutningsstøtteverktøy vil bli co-designet sammen med lokale, nasjonale og internasjonale interessenter. NIVA og Oslo kommune vil sammen med 18 andre partnere jobbe med rensing og gjenbruk av urbant overvann med bruk av naturbaserte renseløsninger. Den norske piloten behandler avrenning fra Tåsenveien.

Et EU-prosjekt som jobber med tiltak for å holde tilbake og gjenbruke vann og næringsstoffer i små landbruksområder på tvers av Europa. 

Programmet "Overvåking i referanseelver" består av overvåking i antatte referanselokaliteter i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

NIVA inngår, sammen med andre aktører, i et CICERO-ledet konsortium som har vunnet en eksklusiv rammeavtale for klima- og miljøkunnskap for Klima- og miljødepartementet (KLD) for 2023-2025. Sammen med partnere skal vi bidra med verktøy og fagkunnskap til utvikling av klima- og miljøpolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Rášša-prosjektet: Rettferdig og bærekraftig forvaltning av reinens landskap.

Det første av fem prosjekter i Nordisk ministerråds program for naturbaserte løsninger, restaurering, klimatiltak og blå/grønn infrastruktur.

Prosjektet bidrar til praktisk kunnskap om naturbaserte løsninger i Norden ved å sammenstille funn fra åtte forskjellige pilotstudier. 

SOS-Water-prosjektet, som ble startet i oktober 2022 og er finansiert av EU, har som mål å håndtere det økende presset på de globale ferskvannsressursene ved å definere et "sikkert operasjonsområde" (SOS) for vannressursene, som tar hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner, samtidig som mål og indikatorer integreres i hydrologiske modeller.

I SPARE forsker vi på hvordan byer kan bli mer motstandsdyktige ved å planlegge og implementere mer blågrønn infrastruktur for å håndtere overvann, fremme biologisk mangfold og øke folkehelsen ved å tilby naturlige friluftsmuligheter.

Er overflatevann en oversett faktor i debatten om intensivert skogbruk som klimatiltak?

Det nasjonale overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST» i regi av Miljødirektoratet består av flere delprogram som er inndelt etter økoregioner. Programmet er en del av den nasjonale basisovervåkningen av miljøtilstanden i kystvann og har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten.

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.

Seksjonen bruker metoder for observasjon, eksperimentering og modellering for å fremme vår forståelse av fysiske, kjemiske, biologiske og biogeokjemiske prosesser og tjenester i det marine miljøet. 

Seksjon for vann og samfunn er involvert i forskning på hvordan mennesker og natur påvirker hverandre, og hvilke verdier, perspektiver og kunnskap som speiles i miljøpolitikk, reguleringer og forvaltning. Kunnskap om disse sammenhengene er viktig for en relevant, legitim og helhetlig vann- og miljøforvaltning.