Mindre is endrer det marine livet i Arktis

Inntil nå har vi visst lite om det marine livet på bunnen av de arktiske havområdene. En ny studie har undersøkt hva mer sollys og fotosyntese gjør med livet på bunnet av Polhavet og langs de arktiske kyster.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Seniorforsker i NIVA, Kasper Hancke, har vært med i det internasjonale forskerteamet som, ledet av Karl Attard fra Syddansk Universitet, har studert effekten av klimaendringene på de enorme sokkelområdene i Polhavet. Her er deler av havbunnen relativt grunn, sjelden over 200 meter i dybden.

Disse enorme regionene, som står for rundt halvparten av polhavsområdet, er kraftig påvirket av oppvarmningen av kloden. Det gjør områdene spesielt interessante for å studere hvordan havbunnsøkosystemene reagerer når havisen smelter og mer lys trenger ned på bunnen.

Mer sollys

Et viktig funn forskergruppen har gjort, er at tare, som er store makroalger, samt enger med ålegress, antagelig vil få større og større betydning for det arktiske økosystemet i fremtiden.

Når den arktiske havisen smelter, blir stadig større områder av havet utsatt for sollys i lengre perioder.  I løpet av de siste 25 årene har mengden av sommerens arktiske havis blitt redusert med mer enn 1 million kvadratkilometer − et område nesten tre ganger så stort som Norge.

Som et resultat, er store områder av Polhavet nå i gjennomsnitt isfrie om sommeren. Forskere overvåker nøye hvordan dette påvirker tilgjengeligheten av sollys og marine økosystemer i nord, fra mikroalger til kommersielle fiskeslag.

Like stort som Danmark

I løpet av de siste 20 årene har oppvarmingen av Arktis smeltet havis tilsvarende et område på 47.000 kvadratkilometer per år, som nå er isfritt og eksponert for sollys. Hvert år blir et område som er større enn Danmark isfritt. 

− Dette tilsier at vi vil se en dramatisk og akselererende endring av næringsnettet i området. Tidligere anså vi makroalger og ålegress for bare å utgjøre en ubetydelig del av det marine økosystemet i Arktis. Nå ser vi at det blir mye mer bunnlevende planter, alger og dyr, sier NIVAs mann i prosjektgruppen, seniorforsker Kasper Hancke.

Mindre is, færre alger i isen og mer liv på havbunnen innebærer slutten på det arktiske økosystemet vi hadde tidligere og starten på et arktisk økosystem som ligner mer på det som finnes langs kysten av Norge i dag.

− Vi får et nytt arktisk økosystem. For eksempel er det sannsynlig at polartorsken, som lever spesielt tilknyttet havisen, etter hvert vil forsvinne, sier Hancke.

Komplekse resultater av arktisk oppvarming

Nede på havbunnen finnes det ulike typer vegetasjon. De tre hovedgruppene er tang- og tarearter, ålegress og mikroalger.

− Med mer lys og flere lyse dager, øker veksten av alle tre. Det blir mer av det som beskrives som primærproduksjon i Arktis, sier Hancke.

Samtidig øker avrenningen fra land og tilført organisk og uorganisk materiale fra de store elvene som renner ut i Det arktiske havet. Millioner av tonn av partikler tilsettes havet i kystsonen og begrenser sollyset fra å nå havbunnen, selv etter at havisen er smeltet. Dette er en utvikling vi også ser langs den norske kysten.

Den globale oppvarmingen påvirker dermed det arktiske næringsnettet på en kompleks måte, og flere og mer detaljerte studier er essensielle for å forstå rollen av Arktis i reguleringen av det globale klimaet og det marine næringsnettet. Det denne studien viser, for første gang, er at primærproduksjonen på havbunnen har stor betydning for det arktiske næringsnettet.  

− Et viktig funn vi gjorde i denne studien, er at plantene og algene spiller en langt viktigere rolle i næringsnettet enn vi har trodd tidligere. Og det ser ut til at dette er en utvikling som vil fortsette i tiden fremover, forteller Hancke.

Fyller et hull i vår viten om Arktis

Studien viser at effektene av mer sollys på havbunnen og økt primærproduksjon er komplekse. Trolig vil vi, ettersom Polhavet fortsetter å varmes opp, se at flere arter migrerer til Polhavet fra lavere breddegrader.  

− Dette er viktig viten for å utvikle gode økosystem- og klimamodeller. Ennå er det store hull i vår kunnskap om hvordan det marine liv i Arktis reguleres og hvilke effekter den globale oppvarmingen har. Nå vet vi mer om mekanismene som styrer produksjonen av planter og alger på havbunnen, sier Hancke.

− I fremtiden vil blant annet flyvende og undervannsdroner kunne bidra til mer detaljerte studier av tilveksten av tang og ålegress på den arktiske havbunn, avslutter NIVA-forskeren.

Les mer om studien her.