Blå skog - verdifull natur som bidrar til matsikkerhet og hjelper mot klima- og fattigdom

Kystøkosystemer med mange økosystemtjenester

Blå skog er et samlebegrep for kystøkosystemer som mangrove, sjøgressenger, tang, tare og tidevannseng og -sump (saltmarches). De blå skogene er forskjellige, men én sak har de til felles. De leverer livsviktige økosystemtjenester til mennesker, klima og natur - hver dag. De kan bidra til å løse flere av de store krisene verden står overfor, bl.a. mat-, klima-, natur- og forurensningskrisene, samt begrense fattigdom.

Viktige spørsmål om blå skog

Seminaret fremhevet hvilken rolle blå skog har for global matsikkerhet og bekjempelse av fattigdom, hvordan disse systemene kan bidra til å bremse global oppvarming og bidra til klimatilpasning, samt kvinners rolle i dette. Forskere og andre aktører pekte på ulike utfordringer, men også hvilke muligheter som finnes med en fremvoksende interesse for disse kystøkosystemene.

Seminaret stilte også viktige spørsmål, blant annet hvordan vi kan sikre at økt fokus på blå skog kan føre til anstendig arbeid og rettferdig fordeling av ressurserog hvordan vi kan få til helhetlig, økosystembasert kystforvaltning.

 

Bidrar til matsikkerhet

Småskalafiske er en kjerneressurs til mat og arbeid for mer enn 200 millioner mennesker, globalt. Økosystemene i blå skog bidrar til småskalafiske, og over halvparten av sjømatfangsten i utviklingsland kommer fra denne typen fiske. Hele 90 % av fangsten i småskalafiske er til lokalt forbruk, noe som illustrerer disse økosystemenes verdi – også for å redusere fattigdom.  

Viktige karbonlagre som bidrar til klimatilpasning

I likhet med skog på land, tar blå skog opp karbon fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. De blå skogene lagrer store mengder karbon i den levende biomassen, men dette karbonet slippes ut igjen om skogen ødelegges. I tillegg langtidslagres karbon fra blå skog i jord og sedimenter i havbunnen hvert år. Under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor høst, COP26, ble marine økosystemer anerkjent som viktige karbonlagre. I tillegg kan blå skog beskytte kystkommuner mot erosjon, stormer og et stigende hav. Flere og flere land tar derfor inn blå skog i klimaplanene de leverer under Parisavtalen.

Det haster å stoppe tapet 

Blå skog er i tilbakegang. Minst 25 % av mangroveskogarealet har gått tapt siden 1980, mens 29 % av sjøgressarealet har forsvunnet siden 1800-tallet. Arealet av tidevannseng og -sump har også blitt redusert med mellom 25 og 50 % det siste århundret, mens 40-60 % av tareskogene har hatt en tilbakegang de siste tiårene. 

Vi må oppskalere innsatsen raskt. Kunnskapen om hvordan vi kan bevare og få tilbake blå skog øker år for år, men allerede nå har vi nok kunnskap til å handle. Med klima- og naturmangfoldkrisen vi nå står i, må forskere, politikere, forvaltere, næringsliv og lokalsamfunn samarbeide. Kunnskap og handling må gå hånd i hånd. 

 

Tre muligheter for å beholde blå skog

Hvis vi ønsker å beholde de blå skogenes mange økosystemtjenester i framtiden, må vi stoppe – og ideelt sett snu – denne trenden. Vi kan gjøre tre ting: 1) å beskytte den blå skogen vi har; 2) å restaurere den blå skogen vi har tapt; eller 3) å erstatte den blå skogen vi har tapt. Det siste er aktuelt når den opprinnelige skogen er borte og at man søker å få på plass en kunstig blå skog. En kombinasjon av alle tre trengs, men det gunstigste og billigste alternativet er desidert å beskytte den blå skogen vi har. 

Kan det blå karbonet bidra til å bevare den blå skogen?

Det er viktig å beskytte kystøkosystemer, men hvem skal betale for det? Bevaring og restaurering av kystøkosystemer kan være dyrt. I det internasjonale klimaarbeidet er det enighet om at rikere land skal bidra med klimafinansering til utviklingsland. Mangrover beskyttes flere steder gjennom FNs mekanisme for å redusere og reversere tap av skog, REDD+.

En annen mulighet for finansiering kan være salg av klimakvoter fra blå skog i et frivillig karbonmarked (VCM). Karbonet som forblir fanget i blå skog som ellers ville gått tapt, og karbonet som fanges når blå skog restaureres, kan under visse forutsetninger selges som «blå klimakvoter».  

Flere utviklingsland jobber med å få på plass avtaler om blått karbon. Flere mindre prosjekter for frivillige karbonmarkeder er allerede underveis. Disse prosjektene har vist at karbonfinansiering kan bidra til å forbedre tilstanden til blå skog. I tillegg kan de bidra til det lokale levebrødet med tilleggsinntekter fra karbonmarkedet, samt finansiere bygging av vannpumper, kjøp av skoleutstyr og annet i kystsamfunn. Det er imidlertid flere fallgruver som må unngås for å sikre reell klimagevinst. I tillegg er det viktig at slike avtaler kommer med de rette etiske og rettferdige betingelsene som er utviklet gjennom gode prosesser der kystsamfunnets rettigheter, både menn og kvinners, blir respektert.

Inkluderende prosesser helt fra start

Internasjonale utviklingsaktører kan bidra til å ta vare på blå skog og alle dens goder. For å lykkes, er det viktig å sørge for inkluderende arenaer der ulike grupperinger av menn og kvinner kan heve sine stemmer og bli lyttet til. Det ligger mye lokal kunnskap hos kystbefolkningen om motstandskraft mot klimarelaterte kriser. Men, denne kunnskapen kan se veldig forskjellig ut for kvinner og menn. Derfor er det viktig at begge gruppene deltar i beslutningstaking og at deres ulike kunnskap og ferdigheter anerkjennes.

Program: Welcome to the Blue Forest and Poverty Seminar (norad.no)

Seminaret kan sees her:

Saken ble først publisert hos NORAD: Blå skog og fattigdom (norad.no)