Surfer

Klimaendringer påvirker store deler av verden med stigende temperaturer, endringer i nedbørsmønster og ekstreme værhendelser. Med bakgrunn i de alvorlige klimautfordringene har norske myndigheter satt i verk et ambisiøst program for å benytte et mer intensivt skogbruk som et virkemiddel for å binde mer karbon fra atmosfæren. Dette inkluderer nitrogengjødsling av skog, større biomasseuttak i form av heltrehogst, som inkluderer grener og topper i tillegg til trestammene.  

Beslutningen om å intensivere skogbruket i Norge har ført til diskusjon både innenfor forsknings­miljøene og i det offentlige rom. Ett forhold som imidlertid har vært lite oppe i debatten, er hvordan lanseringen av et mer intensivert skogbruk som et klimatiltak kan påvirke sårbare vannøkosystemer. Norges elver og innsjøer leverer i dag en rekke viktige økosystemtjenester i form av rent drikkevann, rekreasjonsmuligheter og habitat for et bredt utvalg av arter.

Det tverrfaglige forskningsprosjektet SURFER («Surface waters: The overlooked factor in the forestry climate mitigation debate») tar for seg ulike effekter av en mer intensivert skogbrukspraksis på bekker, elver og innsjøer. Målet vårt er å fremskaffe kunnskap og tilby veiledningsverktøy slik at forvaltere, beslutningstakere og interessenter kan ivareta verdifulle vannøkosystemer ved planlegging av nye intensiveringstiltak innen skogbruket.

Prosjektet belyser effekter av et mer intensivt skogbruk på overflatevann på ulike nivåer:

• Policy: Ved å undersøke om intensivert skogbruk som klimatiltak er forenelig med gjeldende norske lover og direktiver på vannområdet
• Forsuring: Vurdering av mulige effekter av et mer intensivert skogbruk på forsuringsfølsomme vannlokaliteter
• Biologiske effekter: Gjennomgå litteratur om effekter av et mer intensivert skogbruk på biogeokjemiske sykluser, mobilisering av miljøgifter og biologisk mangfold i ferskvann.
• Drikkevann: Studere potensielle effekter av skoggjødsling på vannkvaliteten i en drikkevannskilde, nærmere bestemt Glitrevann i Lier kommune.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet