Vannkvalitet

Seniorforsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Oslofjorden står overfor store miljøutfordringer, men håpet er ikke ute. Dette ble understreket på NIVAs arrangement under Arendalsuka 2024.  

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

Mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, kan ha både positive og negative effekter på miljøet i skog og vann, viser en ny rapport.

Storflommen høsten 2023 førte urenset kloakk og avrenning fra landbruk og bebyggelse rett ut i Norges største innsjø. Noen måneder senere var tilstanden nesten som før igjen. Men vil det vare?

Skal du bade i sommer? NIVAs ekspertpanel forteller deg det du bør vite før du kaster deg uti innsjøer, fjorder eller hav.

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. NIVA har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

Vannkvaliteten i vår største innsjø har vært god i flere år, men nå er det behov for tiltak for å unngå at den økologiske tilstanden i Mjøsa forverres.

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

For å redusere effekten av sur nedbør på vann og vassdrag, ble 800 mål Agder-skog kalket i 1994. Vannkvaliteten ble svært god, og forskernes beregninger viste at den skulle holde seg slik i minst 50 år. Halvveis i perioden tyder alt på at kalkingen har fungert meget bra.

Elveovervåkingsprogrammet har som formål å beregne tilførsler av næringsstoffer og miljøgifter til norske havområder gjennom overvåking av elver og modellering av tilførsler fra områder uten overvåking.

Vi trenger bedre kunnskap om forekomsten av antimikrobiell resistens (AMR) i overflatevann, særlig nedstrøms for urbane renseanlegg. I dag finnes det imidlertid ingen europeisk oversikt over forekomsten av AMR i overflatevann. Dette prosjektet vil utvikle en grunnleggende metodikk for overvåking av antimikrobiell resistens i overflatevann på europeisk nivå.

Hvordan påvirkes økosystemene i nord av klimaendringene, og hvordan påvirker ulike økosystemer hverandre?

Programmet samler overvåkningsdata fra cirka 20 land i Europa og Nord-Amerika for å overvåke og undersøke i hvilken grad luftforurensning påvirker innsjøer og elver, særlig med hensyn til forsuring, tungmetaller og miljøgifter.

MULTISOURCE er et EU-finansiert prosjekt som skal legge til rette for systematisk, byomfattende planlegging av naturbaserte løsninger for urban vannbehandling, lagring og gjenbruk. Med syv tekniske piloter over hele Europa og USA, vil et bredt spekter av urbane vann bli behandlet gjennom hele prosjektet, mens beslutningsstøtteverktøy vil bli co-designet sammen med lokale, nasjonale og internasjonale interessenter. NIVA og Oslo kommune vil sammen med 18 andre partnere jobbe med rensing og gjenbruk av urbant overvann med bruk av naturbaserte renseløsninger. Den norske piloten behandler avrenning fra Tåsenveien.

Et EU-prosjekt som jobber med tiltak for å holde tilbake og gjenbruke vann og næringsstoffer i små landbruksområder på tvers av Europa. 

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

PAIRWISE har som mål å øke kunnskapen om antimikrobiell resistens som forurensning i vannmiljøer, dyreliv og husdyr. PAIRWISE fokuserer på spredningen og dynamikken til antibiotikaresistente bakterier, antibiotikaresistens-gener og antibiotika i vannmiljøer som påvirkes av avløpsrenseanlegg.

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

Økende vannmangel er en av de største utfordringene i verden. Gjenbruk av avløpsvann fra renseanlegg utgjør en betydelig og konstant tilgjengelig vannressurs som kan brukes til blant annet irrigasjon. Kommunale og industrielle avløpsrenseanlegg står imidlertid overfor en økende mengde nye forurensende stoffer.

SIREN (Integrated system for simultaneous recovery of energy, organics and nutrients and generation of valuable products from municipal wastewater) skal utvikle et system som gjenvinner energi, organiske stoffer og næringsstoffer fra kommunalt avløpsvann og som samtidig genererer verdifulle produkter.

WatRes-prosjektet undersøker forekomst og spredning av antibiotikaresistente bakterier og antibiotikaresistensgener fra Hias' avløpsrenseanlegg til Mjøsa, en hoveddrikkevannskilde for Innlandet.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR): Programmet består av basisovervåking av store og betydelige vannforekomster og grensevassdrag.

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.

Seksjonen bruker metoder for observasjon, eksperimentering og modellering for å fremme vår forståelse av fysiske, kjemiske, biologiske og biogeokjemiske prosesser og tjenester i det marine miljøet.