Vannforskernes badetips

Tre av NIVAs seniorforskere, Sigrid Haande, Eli Rinde og Mats Walday, gir råd og deler sin kunnskap med deg som gjerne vil vite om det er trygt å bade, enten du ser rare ting i vannet eller er bekymret for om det kan være skadelige bakterier og giftige alger i hav- og ferskvann der du er.

Når du bør tenke deg om før du bader

Det er litt ulike ting badeglade bør være oppmerksomme på, avhengig av om du skal bade i ferskvann eller i saltvann. Men noe gjelder uansett:

− Klimaendringene medfører høyere temperaturer og mer dramatiske nedbørsmønstre. Når avløpene ikke klarer å ta unna regnvannet, vil urenset avløpsvann renne rett ut i fjorder, elver og vann. Vi er også flere enn før, noe som er med på å øke belastningen ytterligere, forklarer seniorforsker Mats Walday.

Tarmbakterier, som E. coli, kan være sykdomsfremkallende. Ved overvann kan det bli så mye av dem i vannet at det er best å la være å bade. Det er grunnen til at en bør unngå å bade etter kraftige regnskyll.

− I Oslo og kommunene rundt indre Oslofjord står det mange steder skilt på offentlige badeplasser om at folk bør unngå å bade etter kraftige regnskyll, sier Sigrid Haande.

Oslo er en stor by med mange gamle rør. Med klimaendringene har vi fått hyppigere og mer ekstreme regnskyll enn før. Den dårlige tilstanden til Oslofjorden er et tydelig tegn på at noe må gjøres.

Generelt er det trygt å bade i havet. Når du vasser ut i havet, kan tang, tare og ålegras gjøre at du ikke kan se tærne dine, men dette er ikke farlig. Tvert imot, er disse vekstene viktige for livet i havet, og brun og frisk tang og tare, og grønne ålegras-blader er tegn på god økologisk tilstand.

− Når disse blå skogene blir nedlesset av store forekomster av trådformede alger, som ofte kalles lurv, er det tegn på dårlig helsetilstand i kystøkosystemene. Men det er ikke farlig å bade i sjøvann fullt av lurv. Lurven er derimot plagsom og skadelig for annet liv i havet, som tangen, taren, ålegraset og det rike mangfoldet av arter som lever tilknyttet disse skogene. Men, dersom du svømmer igjennom et teppe av trådalger, kan du jo risikere å treffe på brennmaneter som skjuler seg i det tette algeteppet, sier Walday.

Lurven skyldes blant annet tilførsler av næringssalter til sjø, både fra kloakk, jordbruk og fiskeoppdrett. De negative effektene av næringssalttilførselene blir størst i innelukka områder, som tilføres store mengder med næringssalter. Får vi i tillegg varmebølger som varer en stund i slike innelukka områder, trives lurven ekstra godt og kan formere seg vilt, forteller Mats Walday og Eli Rinde.

Hva gjør sommervarmen med sjøvannkvaliteten?

Når temperaturen i vannet langs kysten stiger, er det til stor glede for mange av oss. Men for en del av artene som lever i vann, kan det gode, varme vannet føre til store problemer.

− Når vi får varme dager over lengre tidsperioder, beveger vi oss utenfor det som er normalt for økosystemet. Forekomsten av varmekjære arter vil kunne øke, og artene som liker seg best i kaldt vann vil slite. Vi får dermed en forskyvning av artssammensetningen i økosystemene. Konsekvensene av slike endringer er det veldig vanskelige å forutsi, sier Rinde.

− Stillehavsøstersen er en av artene som har blitt positivt påvirket av det varmere klimaet, og som kan ta over leveområdene til blåskjell og andre arter, sier Rinde, som har oppdaget flere store rev av stillehavsøsters i Oslofjorden.

Temperaturøkningen kommer ofte i tillegg til andre faktorer som kan ha negative effekter på økosystemene, som havforsuring og formørkning av vannet langs kysten.

− Sjøvann nær elver kan bli mørkt på grunn av tilførsler av jordpartikler og hummus. Slik misfarging av sjøvannet gjør det ikke farlig å bade i. Men det vil skape dårligere forhold for tang, tare og ålegras som trenger tilgang til lys for å vokse, forteller Walday­.

Samlet gjør disse påvirkningene at kystøkosystemene vi er vant med, kan bli svært endret. Vi vet for eksempel at vi vil få inn flere nye arter som ikke kunne være her da det var kaldere i vannet, slik som stillehavsøsteren.

Kombinasjonen mellom høye temperaturer og lavt saltinnhold gir gode kår til vibriobakteriene. Blir konsentrasjonen av dem høy nok, kan badende med åpne sår bli syke. Les mer om dette på Folkehelseinstituttets nettsider.

− Tarmbakteriene er også glade i vann med lite salt. Kystområder med brakkvann er derfor også mer utsatt for å få høye bakterietall enn kystområder med saltere sjøvann, sier Walday.

Manet- og skjelltrøbbel

Maneter, og da særlig brennmanetene, kan føre til ubehag for sommerglade badere. Selv glassmaneter kan brenne litt dersom de kommer i kontakt med tynn og sårbar hud. De er ikke farlige, men blir det mange nok av dem, frister det mindre å bade.

− Brennmanetene trives heldigvis ikke når badevannet er på sitt mest behagelige for oss mennesker. Når temperaturen i havet blir over 20 grader, trekker de seg lenger ned mot havbunnen, der det er kjøligere, sier Walday.

Stillehavsøsteren er nok mange som bader langs kysten i Sør-Norge allerede blitt kjent med. Denne østersen er det vi kaller en invaderende art. Den er på fremmedartslisten og ansett som en art med høy risiko for norsk natur, siden den sprer seg svært raskt og kan føre til stor skade på kystøkosystemet.

− Klimaendringene har gitt oss varmere vann, noe stillehavsøstersen trives godt i. Skjellet til denne østersen er svært skarpt, så om du skal bade i områder der du vet den finnes, er det et smart å bruke badesko, anbefaler Rinde.

Det er generelt trygt å bade i ferskvann og alle kommunale badeplasser rundt om i landet blir undersøkt for forekomst av bakterier (Les mer: Smittespredning gjennom badevann - FHI).

Det viktigste vi kan gjøre før vi bader er å ta en rask kikk på farge og klarhet i vannet.

− Mange norske innsjøer har en brunlig farge fra mye humusstoffer, men det har ingenting å si for badevannskvaliteten. Men om vannet har grønnlig farge, har mye partikler eller lukter vondt, er det grunn til å tenke seg om før en tar et bad, sier Haande.

− Om det er så dårlig sikt i vannet at du ikke kan se tærne dine, bør du tenke deg godt om før du går ut i det, legger Haande til.

Oppblomstring av cyanobakterier og alger

− Om du ser at det er grønnskjær eller at det er mye grønne partikler i vannet eller tykt grønt belegg på vannoverflaten, er det mest sannsynlig en oppblomstring av cyanobakterier eller alger. Disse mikroorganismene formerer seg typisk mest og raskest når det det begynner å bli varmt om sommeren og når det er godt med næring i vannet, sier Haande.

− Cyanobakterier kan produsere giftstoffer som er helseskadelige for mennesker og dyr, sier Haande.

Ved stor forekomst av cyanobakterier i vannet bør du være forsiktig med å bade. Algen Gonyostomum semen kan også danne kraftige oppblomstringer, og er veldig vanlig i humusrike innsjøer Sør-Norge. Denne algen lager ikke giftstoffer, med mange kan få hudirritasjoner når de kommer i kontakt med denne algen.

− Enkelte kommuner der dette forekommer, som noen steder i Østfold, har satt ut dusjer ved de aktuelle badestrendene, sier Haande.

Se etter skilt ved badeplassen eller følg med på kommunens hjemmesider for informasjon om eventuell oppblomstring. Om det ikke er noe informasjon så er det fint å melde i fra til kommunen sånn at de kan få tatt prøver for å undersøke nærmere.

I tillegg oppfordrer NIVA deg til å bruke vår app Bloomin’ Algae om du skulle se noe du tenker er en algeoppblomstring i sommer.

Svømmekløe

Når vi bader i ferskvann, typisk lavlandsområder på Østlandet, og det blir over 20 grader i vannet, risikerer vi noen steder å pådra oss svømmekløe. Svømmekløe kommer av ikter som trenger gjennom huden og fører til allergiske reaksjoner.

− Det som skjer er at de ved en feiltakelse trenger inn i huden hos mennesker i stedet for fugler. Det er ofte barn som sitter i vannkanten og leker som får iktene på seg. De voksne får dem gjerne på leggene mens de står i vannet og passer på. Det er ikke farlig, men det kan gi veldig kraftige utslett og ubehagelig kløe, forteller Haande.

Ekspertpanelet råder de som bader steder der ikter kan forekomme til å tørke seg med en gang de kommer opp av vannet. Det kan forhindre at iktene rekker å trekke inn i huden.

Hva gjør sommervarmen med ferskvannskvaliteten?

Mye av det som gjelder i havet, gjelder også i ferskvann, altså i innsjøene. Økt og mer nedbør på kort tid medfører økt transport av næringsstoffer ut til vann og vassdrag. Høye temperaturer i vannet gir lengre og bedre vekstvilkår for organismer som cyanobakterier og alger. De holder til i den øverste delen av vannsøylen og får gunstigere forhold og lengre vekstsesong jo mer stabile periodene med høy temperatur er.

− Kombinasjonen av lang vekstsesong og pulser av næringssalter fra regnvannet fører til algeoppblomstringer – eutrofiering - i innsjøene våre, forteller Sigrid Haande.

I Norges største innsjø har vi hatt noen år nå med kraftige oppblomstringer av cyanobakterier i juli og august og dette tror vi skyldes nettopp disse klimatiske faktorene (Debatt: Rødt lys for bading ved grønt vann - VG).  

En annen effekt av eutrofiering er gjengroing av vannplanter.

− Du har kanskje vært vant til å bade et sted, men nå gjør alle vannplantene at det ikke er så lett og hyggelig å bade der lenger. Det er jo ikke farlig, men det er kanskje mer ubehagelig at du kjenner du at det legger seg noe vegetasjonen langs kroppen når du når du svømmer utover. Endringer i klima gjør at slik gjengroing skjer raskere enn før, forklarer Haande.

Klimaet i Norge er varmere og våtere enn før. I tillegg er vi flere mennesker, noe som øker avrenningen av næringssalter til både ferskvann og saltvann. Mer og kraftigere regn har fått fart på transporten av næringssaltene fra byenes overvann og fra land- og skogbruk til innsjøer, fjorder og hav. Klimaendringene og økt befolkning setter helt klart vannmiljøene, på land og i havet, under sterkt press. Likevel er NIVAs forskerpanel tydelige på at alt ikke var bedre før.

− På 1950- og 60-tallet var det mye algeoppblomstring i ferskvann, enda mer enn i dag. Den gangen sendte vi da også kloakken vår rett ut i vassdragene. Dette er heldigvis blitt ryddet opp i. Mjøsaaksjonen er et godt eksempel på det, forteller Haande.

Mange sektorer jobbet sammen for å bedre vannkvaliteten i innsjøer. Flere av de tingene vi gjorde før, vil ingen finne på å gjøre lenger. Dette har gjort at vi fikk en langt bedre vannkvalitet fra 1980-tallet og utover. Sånn sett er ikke tilstanden i innsjøer samlet sett verre nå enn den var før. Men vi ser at klimaendringene, med hyppigere nedbør og varmere vann, gjør at belastningen på vannet begynner å øke igjen.

− Vi har jo flotte tidsserier fra Mjøsa som viser hvordan temperaturen og hyppige nedbør der har ført til økt tilførsel av næringsstoffer siden 1940-årene. Samtidig har vi helt sluttet å slippe ut kloakk i vassdragene og å bruke fosfor i vaskemidler, slik vi gjorde før. Landbruket gjør også i dag en masse tiltak som sørger for at næringen blir i jorden og ikke forsvinner ut i vassdragene og videre ut i innsjøer, fjorder og hav, sier Haande.

Bedre rensing av avløpsvannet

I skrivende stund går diskusjonen om bedre rensing av avløpsvannet og hvem som skal betale for det i lokale og nasjonale politiske fora.

− Uansett hva man mener om det, er det et faktum at økt urbanisering legger et sterkt press på naturen. Når flere ønsker å bo på i byene, forutsetter det avløps- og overvannshåndteringssystemer som er dimensjonert for det. Det er nå vi må ruste oss for fremtidens klima og bosetningsmønstre, sier Haande.

Det viktigste vi kan gjøre er å ikke bruke mer vann enn vi trenger. Og de som har fritidsbåter kan tømme septiktankene sine i tømmestasjonene, i stedet for å tømme dem rett ut i fjorden. Dersom de ikke finner noen tømmestasjon i nærheten, kan de engasjere seg for at deres lokale båtforening eller i lokalpolitikken, for å sørge for at vi får nok slike.

− Det er altfor få tømmestasjoner i Oslo, det er sikkert, sier Walday og Rinde.

− Når det blir for høy konsentrasjon av næringssalter, som det jo blir når vi tømmer septiktanken rett ut i vannet, påvirker det vannmiljøet negativt, sier de.

Hopp i det!

Du som gjerne vil føle deg sikker på at det er trygt å bade der du er, kan i tillegg til å lese denne artikkelen finne det du trenger av informasjon på kommunens hjemmesider og på Folkehelseinstituttets nettsider om badevann.

Når alt dette er sagt, er det stort sett veldig sunt for kropp og sjel å ta seg et bad i sommervarmen. Så lenge du vet hva du skal se etter og holder deg orientert om forholdene der du har tenkt til å bade, er det bare å hoppe uti. God sommer!