Mikroplast

Forskningsleder

Seniorforsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Sjefsforsker

Forsker, ph.d.

Overingeniør

Forsker

Overingeniør

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forskningsassistent

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forskningsleder

Seniorforsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forskningsdirektør

Forskningsleder

Forskningsassistent

Forsker, ph.d.

Postdoktor

Seniorforsker, ph.d.

Forskningsleder

Overingeniør

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

En fersk NIVA-studie viser at såkalte «grønne» bildekk, som markedsføres som miljøvennlige, faktisk kan være like skadelige for miljøet som vanlige dekk – og i noen tilfeller enda verre.

23.-29. april i år møttes verdens land i Ottawa for å fortsette forhandlingene om en global traktat for å få slutt på plastforsøpling. Forskere fra NIVA er del av et nettverk av 350 forskere som deltok i forhandlingene.

Akkurat nå forhandler verdens land om en internasjonal avtale mot plastforsøpling. Norge har spilt en avgjørende rolle i dette arbeidet. Det må vi fortsette med også når avtalen skal settes ut i livet.

En ny NIVA-rapport viser at det er like mye mikroplast fra bildekk enkelte steder i Oslofjorden som i jordprøver ved høytrafikkerte veier.

En ny rapport viser at en rekke miljøskadelige kjemikalier finnes igjen i naturen langs høyt trafikkerte veier og kunstgressbaner i Oslo. Forskere peker på bildekk som kilden.

Mangelfull data skaper usikkerhet om hvor mye bildekkpartikler som havner i miljøet. Nå oppfordrer forskere industri og myndigheter til å innføre et system som skal gjøre det lettere å peke på årsak – og slik redusere utslippene.

KRONIKK: Hvilke tiltak trenger vi på veien mot en fremtid med mindre utslipp av mikroplast? NIVA har på vegne av Nordisk ministerråd sett nærmere på hvilke tiltak som gjøres i de nordiske landene for å hindre utslipp og spredning av mikroplast.

Kronikk: Stadig økende kunnskap om mikroplast i miljøet, bringer med seg nye utfordringer. Hvordan skal vi bruke fakta fra forskningen og formidle den videre til folk flest? Hva er viktig om mikroplast, hva er mindre viktig, og – ikke minst – hva er riktig?

KRONIKK: Undersøkelser viser at veisaltet som legges ut på norske veier i store mengder hvert år, også inneholder mikroplast.

Et omfattende nordisk forskningsprosjekt har sett på mikroplast i marine muslingarter fra totalt hundre ulike steder over hele Norden. Studien viser at mikroplast tas opp i 4 av de 5 undersøkte muslingartene, og at det er store geografiske forskjeller i mikroplastens distribusjonsmønster.

Plastsøppel i havet og mikroplast synes å være på alles lepper om dagen. Men hvor farlig er egentlig mikroplast, og kan plastproblemet løses?

Målet med prosjektet EUROqCHARM (EUROpean quality Controlled Harmonization Assuring Reproducible Monitoring and assessment of plastic pollution) er å etablere harmoniserte metoder for overvåking og vurdering av makro-, mikro- og nanoplast i miljøet, samt skisser for standarder og anbefalinger for politikk og lovgivning.

Forskningsprosjektet Impacts of MicroPlastics in AgroSystems and Stream Environments (IMPASSE) har studert tilførsel, belastning og påvirkning av mikroplast på jordbruksområder.

MicroLEACH (Microplastics – Long-term Effects of plastics and Additive Chemicals on marine organisms) is an interdisciplinary four-year project funded by the Research Council of Norway (Marinforsk call) that brings together scientists from fields of microplastic and other particulate research, analytical chemistry, ecotoxicology and risk assessment

Formålet med denne litteraturstudien var å samle gjeldende kunnskap om inntak av plast i marine arter i Norden. Fokuset var på marin biota med stor kommersiell og økologisk betydning, slik som fisk og virvelløse dyr. Prosjektet ble ledet av NIVA i samarbeid Akvaplan-niva, DTU Aqua og UGOT.

«Overvåking av mikroplast i kystområder, elver og innsjøer» er et nytt overvåkingsprogram som skal øke kunnskapen om omfanget av mikroplastforurensingen i Norge.

Målsetningen for prosjektet var å innhente informasjon om nivåer av mikroplast i bunnlevende marine arter, samt undersøke geografiske forskjeller i Norden. Prosjektet bidro til å si noe om nivåer for mikroplast i ulike artene og eventuelle trender mellom stasjoner og mellom arter, mulige kilder til mikroplast i biota fra nordiske havområder samt anbefalinger til videre forskning og overvåking.

PAPILLONS’ overordnede mål er å belyse bærekraften av plastbruk i europeisk landbruk med tanke på utslipp og påvirkning fra mikro- og nanoplast og deres kjemiske tilsetningsstoffer i jord. Gjennom nye anvendelser av det seneste innen analytisk kjemi, materialvitenskap, datamodellering og nanofabrikasjonsteknologier, belyser vi kilder, adferd og virkninger av partikler i både mikro- og nanoskala.

Plastic pollution in freshwater environments is a pressing global concern due to its ability to accumulate in the environment. The long-term impacts of this pollution on freshwater ecosystems are still to understand. In PATTERN project, we aim to understand how plastics can influence nutrient composition and the natural exchanges in biological information, with a focus on the biofilms colonizing plastic’s surface. We aim to rate the environmental relevance of these processes and to assess the threshold at which plastic pollution disrupts freshwater ecosystem functioning.

I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord. I prosjektet skal fire kilder som kan tilføre plastforurensning i jorda undersøkes: avløpsslam, kompost og biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet. Her skal ulike eksponerings- og mobilitetsstudier i laboratoriet gjennomføres.

Screeningprogrammet er vår første instans for å undersøke forekomsten av nye typer miljøgifter. Resultatene brukes til å vurdere behov for nye reguleringer og om det undersøkte stoffet bør inngå i de andre overvåkingsprogrammene.

SINOPLAST II skal bidra til å redusere tilfanget av plastavfall og marin forsøpling fra Kina. Prosjektpartnerne skal blant annet etablere et rammeverk for vurdering av plastprodukter fra de blir produsert til de blir avfall, styrke Kinas arbeid for å hindre at plast ender opp i havet og styrke kunnskapen om det globale rammeverket for plast. Slik vil prosjektet også støtte gjennomføringen av den nye globale plastavtalen. 

NIVAs seksjon for internasjonalt miljø og utvikling arbeider med løsninger på komplekse miljøproblemer lokalt, nasjonalt og globalt. Vi jobber tverrfaglig, kvalitativt og kvantitativt og vi kobler samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige metoder for å skape holistiske analyser og løsningsforslag.   

NIVA har et bredt sammensatt forskermiljø som utvikler ny kunnskap om forurensning.