Ønsker global bildekkdatabase for å redusere forurensing

Visste du at hver eneste gang du er ute og kjører bil, slites det av mange bitte små gummipartikler? Det er ikke snakk om mye fra hver tur eller hver bilist, men samlet anslår forskere dette til å være én av de største kildene til mikroplast i miljøet.

– I motsetning til mange andre vanlige plasttyper, ser det ikke ut til at vi finner noen gode alternativer til syntetisk gummi med det første. Med stadig økende veitrafikk er det derfor sannsynlig at utslippet vil forbli høyt i lang tid fremover, sier Elisabeth Rødland, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 

Friksjonen mellom dekk og veibane skaper små slitasjepartikler fra begge kilder, forklarer Rødland.

Mer enn bare gummi

Et estimat tyder på at verdens bilpark slipper ut hele seks millioner tonn dekkpartikler årlig – men det er knyttet stor usikkerhet rundt tallet. Det er nemlig store forskjeller på dekkene, og ikke minst hvordan vi måler utslippene. Forskere fra hele verden jobber derfor med å finne de beste metodene for å identifisere og måle disse partiklene.

– Dette er viktig for å kunne undersøke hvor mye som finnes på ulike steder, hvordan bildekkpartikler sprer seg til naturen og hvor mye som tas opp i ulike organismer, forklarer Rødland.

NIVAs forskerteam har undersøkt og testet mange ulike dekk, som sommerdekk, piggfrie vinterdekk, piggdekk og ulike lastebildekk. Resultatene viser stor variasjon i hva dekkene inneholder.

– For å vurdere hvilken påvirkning utslipp av bildekkpartikler har på miljøet, og ikke minst hvilke tiltak som kan redusere utslippene, er det viktig å ha gode og troverdige data som er sammenlignbare mellom ulike forskningsmiljøer, land eller verdensdeler, sier Rødland.

Sagt på en annen måte: Det er viktig at vi snakker samme språk, ellers blir det fort som å sammenligne epler og pærer.

Global bildekkdatabase

På veien mot mer kunnskap om bildekkpartikler og hvordan vi kan redusere utslippene, er det behov for å minske usikkerheten. Rødland mener at svaret ligger i en åpen, global bildekkdatabase som viser hva ulike bildekk faktisk inneholder.

– Vi ønsker dialog med dekkprodusenter og myndigheter om hvordan man kan etablere en slik database. Det vil gi oss bedre grunnlag for å si hvor mye bildekk som finnes i miljøet. Samtidig som vi mener databasen må være åpen for forskning på tvers av land og verdensdeler, må den ikke gå i konflikt med bildekkprodusentenes konkurransehensyn, sier Rødland.

Ifølge NIVA-forskeren er det viktig at dekkprodusentene bidrar med sin kunnskap, slik at dataene er mest mulig representative for bildekk som benyttes i dag.

– Vi har alle en interesse i å redusere miljøpåvirkningen fra bildekk og veislitasje. Veien mot dette målet mener vi går gjennom deling av tilgjengelig bildekkdata og informasjon om hvordan vi tolker disse dataene, avslutter Rødland.