Norge bidrar til løsninger på verdens plastproblem

Vårt forbruk av plast er enormt! Hvert år produserer verden 360 millioner tonn plastavfall – mer enn vekten av alle mennesker på Jorda til sammen. Uten effektive mottiltak, vil mengden tredobles innen år 2060. Følgene kan bli katastrofale.

Derfor har FN vedtatt at det skal utvikles en internasjonal avtale som kan få bukt med den økende plastforurensningen nå og i framtida. Denne uka sitter representanter fra 175 land rundt forhandlingsbordet i Ottawa for å bli enige om en avtaletekst.

Norges bidrag avgjørende 

Norge har bidratt sterkt til utviklingen av denne plastavtalen, blant annet gjennom et bistandsprogram på 1,6 milliarder kroner som ble opprettet i 2018 for å forebygge og redusere plastforsøpling fra store kilder i utviklingsland.

Dette programmet skulle originalt bare vare ut 2024, men ved åpningen av forhandlingene i Ottawa stilte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim med én milliard friske kroner til kampen mot plastforurensning de neste fire årene. Det er lovende!

Bistandsprogrammet støtter en rekke prosjekter som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og andre aktører driver med partnere i folkerike land i Asia. Mange av disse landene oversvømmes av plast fordi de mangler gode systemer for å minimere produksjon av og håndtere avfall fra plast. Effekten av tiltak for å redusere plastforsøpling vil være størst her. 

Samfunnsutfordringer 

Plastforurensing er ikke bare et miljøproblem – det er også et betydelig samfunnsproblem. 

I mange fattige land lever millioner av mennesker av å samle inn og selge plastavfall. Mange av dem jobber i uformell sektor, altså uten regulerte lønns- og ansettelsesforhold, men de spiller en helt avgjørende rolle i håndteringen av verdens plastavfall.

NIVA har kartlagt avfallshåndtering i denne sektoren i New Dehli i India. Her foregår sortering og gjenvinning av plast ofte i slitne fabrikklokaler uten ventilasjon eller andre HMS-tiltak. Fabrikkene ligger gjerne i boligområder der det er rikelig tilgang på billig arbeidskraft. Mange av beboerne har dette helseskadelige arbeidet som sin viktigste inntektskilde. Dette er baksiden av den globaliserte sirkulærøkonomien.

I Sørøst-Asia har befolkningsvekst og forbruk skutt fart uten at systemer for søppelhåndtering har fulgt med. Det har gjort regionen til en hotspot for plastforurensning. I Vietnam genereres nær fire millioner tonn plastsøppel hvert år. Uformelle aktører resirkulerer en tredjedel av dette, resten havner på deponi eller i naturen. Et bistandsprosjekt som NIVA leder jobber med å finne de mest effektive tiltakene for å redusere plastforsøpling i Vietnam og andre land i regionen. Hvordan skal myndighetene finne langsiktige løsninger for søppelhåndtering i sine land?

Dette er samfunnsutfordringer som forhandlerne i Ottawa må kjenne til hvis vi skal få en effektiv og rettferdig avtale mot plastforurensning. 

En internasjonal avtale må fungere lokalt 

Et godt tiltak i Norge vil ikke nødvendigvis fungere i India. Plastavtalen må fremme reduksjonstiltak som har internasjonal effekt. Samtidig skal alle tiltak iverksettes nasjonalt eller til og med lokalt, og da er man avhengig av lokal kapasitet og kunnskap.

Løsninger kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter for dem som jobber i søppelsorteringen i New Dehli. Det hjelper heller ikke å sortere avfall i Vietnam dersom det ikke finnes gode ordninger for håndtering av ulike typer avfall.

En fungerende avtale må være rettferdig

Prosjektsamarbeidene som Bistandsprogrammet finansierer har bidratt til at forhandlerne i Ottawa kan basere avtaleteksten på relevant og nyervervet kunnskap. Det er viktig!

På samme måte må den nye milliarden fra regjeringen brukes med kløkt når avtalen skal settes ut i livet.

I en verden som har gjort seg helt avhengig av plast, vil det bli både dyrt og komplisert å iverksette en avtale som kan snu trenden. Dette vil særlig være en utfordring for fattigere land.

Utviklingslandene kan ikke løse dette problemet på vegne av hele verden. For at de skal kunne støtte – og slutte seg til – en plastavtale med høye ambisjoner, må de se at det følger med finansiering til effektive og bærekraftige tiltak.

Med den nye milliarden har Norge mulighet til å forsikre forhandlerne i Ottawa om at vi vil bidra til å finne løsninger på samfunnsutfordringene som vårt, og verdens, skyhøye forbruk av plast skaper i fattigere land.

Bare slik kan vi sikre at verden får en fungerende og rettferdig avtale mot plastforurensning. 

Denne kronikken sto også på trykk i Dagsavisen 25. april 2024

Norge bidrar til løsninger på verdens plastproblem