Internasjonalt miljøsamarbeid

Forsker, ph.d.

Forskningsleder

Forsker

23.-29. april i år møttes verdens land i Ottawa for å fortsette forhandlingene om en global traktat for å få slutt på plastforsøpling. Forskere fra NIVA er del av et nettverk av 350 forskere som deltok i forhandlingene.

Akkurat nå forhandler verdens land om en internasjonal avtale mot plastforsøpling. Norge har spilt en avgjørende rolle i dette arbeidet. Det må vi fortsette med også når avtalen skal settes ut i livet.

KRONIKK: Naturtoppmøtet i Montreal vedtok nylig en ambisiøs plan for å stanse tapet av natur innen 2030. Parallelt forhandles det på overtid om en bindende avtale for å beskytte naturmangfold i havet. Vil den innfri de samme ambisjonene?

I løpet av de neste fire årene vil det nye europeiske temasenteret sammenstille, systematisere og vurdere kunnskapsgrunnlaget for europeisk miljøpolitikk. Målet er å bidra til at europeisk miljøpolitikk er basert på forskningsbasert kunnskap.

KRONIKK: Den bør ikke eksporteres til fattige land der den ofte havner på dynga. Det er på høy tid at vi i vesten tar ansvar for det plastavfallet vi produserer og omfavner mulighetene som ligger i nye, bærekraftige løsninger.

NIVA fortsetter som sentral kunnskapsleverandør: – I lys av vårt store kunnskapsengasjement innen plastområdet både nasjonalt, på EU-nivå og globalt, synes vi i NIVA det er veldig gledelig at vedtaket nå er fattet.

Kronikk: Skal vi komme plastforsøpling til livs må tiltak iverksettes på mange nivåer i samfunnet. Tiltak og løsninger er avhengig av forskningen. Denne våren går startskuddet for forhandlingene om en internasjonal avtale mot plastforurensing.

Kronikk: Stadig økende kunnskap om mikroplast i miljøet, bringer med seg nye utfordringer. Hvordan skal vi bruke fakta fra forskningen og formidle den videre til folk flest? Hva er viktig om mikroplast, hva er mindre viktig, og – ikke minst – hva er riktig?

Prosessen med å omsette forskning til politikk er ikke enkel. Ikke minst gjelder dette i Arktis, der samvirkning mellom klimaendringer og persistente organiske miljøgifter (POPs) gjør prosessen spesielt utfordrende. En ny studie viser hvordan arktisk forskning påvirket en global miljøkonvensjon – men også om dilemmaer som oppstår på veien fra vitenskap til politikk.

KRONIKK: Nærmere halvparten av verdens utslipp av plast fra land til hav stammer fra noen få land i Sørøst-Asia. Midlene fra TV-aksjonen skal i år brukes for å bekjempe plast i havet og pengene er øremerket tiltak i Indonesia, Filippinene, Thailand og Vietnam. I kampen mot plast spiller Asias elver en nøkkelrolle.

I to av dei største elvane i Bosnia-Hercegovina er det gjort opp miljøgift-status. Norsk institutt for vassforsking (NIVA) har utført undersøkinga i samarbeid med universitet på tvers av dei to delstatane i landet, og målet er å bistå landet i å følge opp pliktene deira om miljøgifter.

ASEANO 2 er et regionalt kapasitetsbyggingsprosjekt som ledes av NIVA og Centre for Southeast Asian Studies Indonesia (CSEAS), i samarbeid med ASEAN-sekretariatet. Prosjektet er under ledelse av ASEANs sektororgan ASEAN Working Group on Coastal and Marine Environment (AWGCME). Hovedmålet er å bygge og øke kapasitet, samt kunnskap til å måle, evaluere og håndtere plastforurensning fra landbaserte kilder i ASEAN-regionen gjennom forbedret forståelse av kilder, utslipp, og transport.

NIVA leder dette omfattende EU-prosjektet som skal undersøke samspillet mellom alle europeiske regelverk som påvirker miljøet i havet og kysten.

Målet med prosjektet EUROqCHARM (EUROpean quality Controlled Harmonization Assuring Reproducible Monitoring and assessment of plastic pollution) er å etablere harmoniserte metoder for overvåking og vurdering av makro-, mikro- og nanoplast i miljøet, samt skisser for standarder og anbefalinger for politikk og lovgivning.

NIVAs seksjon for internasjonalt miljø og utvikling arbeider med løsninger på komplekse miljøproblemer lokalt, nasjonalt og globalt. Vi jobber tverrfaglig, kvalitativt og kvantitativt og vi kobler samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige metoder for å skape holistiske analyser og løsningsforslag.   

Seksjon for vann og samfunn er involvert i forskning på hvordan mennesker og natur påvirker hverandre, og hvilke verdier, perspektiver og kunnskap som speiles i miljøpolitikk, reguleringer og forvaltning. Kunnskap om disse sammenhengene er viktig for en relevant, legitim og helhetlig vann- og miljøforvaltning.