Innsjøer

Seniorforsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Seniorforsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Forsker, ph.d.

Seniorforsker, ph.d.

Forskningsleder

Seniorforsker, ph.d.

FutureLakes har som mål å vise hvordan teknologiske og naturbaserte løsninger kan revolusjonere beskyttelsen av europeiske innsjøer.

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

Storflommen høsten 2023 førte urenset kloakk og avrenning fra landbruk og bebyggelse rett ut i Norges største innsjø. Noen måneder senere var tilstanden nesten som før igjen. Men vil det vare?

Vi har lenge visst at oppblomstringer av giftige cyanobakterier i innsjøer øker med tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og kloakkutslipp. Men at slike oppblomstringer bremses av brunt vann, er et nytt og overraskende funn.

Vannkvaliteten i både Oslofjorden og en rekke av våre store innsjøer er påvirket av flommen etter ekstremværet Hans. Vi ser algeoppblomstringer både i ferskvann og saltvann, og Oslofjorden er blitt kaldere og mer grumsete.

Skal du bade i sommer? NIVAs ekspertpanel forteller deg det du bør vite før du kaster deg uti innsjøer, fjorder eller hav.

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. NIVA har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

De nordiske landene vurderer forsuring av innsjøer og vassdrag på ulike måter. I en ny rapport foreslår norske, svenske og finske forskere et helt nytt vurderingssystem.

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

I BEDREVANN-prosjektet skal vi studere virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere med Akersvannet i Vestfold som pilotområde. Akersvannet er en svært næringsrik innsjø med årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier. Vann fra innsjøen brukes til vanning av omkringliggende jordbruksområder hvor det i stor grad dyrkes grønnsaker, og dette kan utgjøre en risiko for trygg matproduksjon.

Vi trenger bedre kunnskap om forekomsten av antimikrobiell resistens (AMR) i overflatevann, særlig nedstrøms for urbane renseanlegg. I dag finnes det imidlertid ingen europeisk oversikt over forekomsten av AMR i overflatevann. Dette prosjektet vil utvikle en grunnleggende metodikk for overvåking av antimikrobiell resistens i overflatevann på europeisk nivå.

FuNitr vil bidra med ny kunnskap og nye verktøy for å sikre en trygg implementering av CO2-fangstteknologi, og vil dermed støtte det nasjonale Langskip-prosjektet for CO2-fangst og -lagring.

Det overordnede målet med FutureLakes er å demonstrere innovative løsninger som er nødvendige for å endre restaureringen av europeiske innsjøer.

 

Programmet samler overvåkningsdata fra cirka 20 land i Europa og Nord-Amerika for å overvåke og undersøke i hvilken grad luftforurensning påvirker innsjøer og elver, særlig med hensyn til forsuring, tungmetaller og miljøgifter.

MadMacs-prosjektet har som mål å finne årsakene til masseutvikling av vannplanter, og å studere de direkte og indirekte konsekvensene av fjerning av dem på økosystemfunksjoner og -tjenester.

I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. Undersøkelsen bidrar å skaffe data til oppdatering av tålegrenser for forsuring, vannkjemidata til tilstandsklassifisering av innsjøene og data til modellering av vannkjemi i innsjøer som ikke overvåkes.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

Hensikten med overvåkningsprogrammet er å skaffe referansedata fra upåvirka vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR): Programmet består av basisovervåking av store og betydelige vannforekomster og grensevassdrag.

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.