RefLab: Verktøy for refleksiv praksis i miljørelatert folkeforskning

RefLab ledes av NIVA, med bidrag fra SABIMA, Haldenvassdraget, Byantropologene og Hold Norge Rent 

Har du erfaring med folkeforskning og ønsker å utveksle erfaringer med andre? Bli med på de tre refleksjons- og arbeidsverkstedene som prosjektet arrangerer i 2024, for å dele erfaringer og bygge felles læring og kompetanse

Folkeforskning brukes i økende grad i innsamling av miljødata, og har dermed en viktig rolle i videreutviklingen av kunnskapsbasert miljøforvaltning. Utover dette kan folkeforskningsprosjekter ha ulike formål, som å bidra til bevisstgjøring, læring og adferdsendring. 

Potensialet for inkluderende folkeforskning om miljøspørsmål er stort. Samtidig er ikke folkeforskning gnisningsfritt, og det er pågående diskusjoner om blant annet datakvalitet og forskningsetikk. Folkeforskningspraksiser diskuteres metodisk i akademiske sirkler, men det har hittil vært begrenset søkelys på lærings- og utviklingspotensialet som ligger i å inkludere folkeforskere inn i prosjektevalueringer og i refleksive praksiser rundt prosjektutforming og metoder. 

RefLab-prosjektet skal bygge kompetanse i å reflektere rundt rolleforståelser og forventninger til prosjekt, datakvalitet og metoder, og forskningsansvar, risiko og etikk, og hvordan man i en bredt sammensatt prosjektgruppe kan inkludere innbyggere, frivillige og bidragsytere uten formell forskerbakgrunn i dette. Prosjektet vil ta utgangspunkt i egne og andres erfaringer med folkeforskning. Prosjektet vil undersøke erfaringer og utfordringer med folkeforskning på miljøspørsmål gjennom medvirkning og samforskning, altså gjøre en form for “folkeforskning på folkeforskning”. 

Refleksjon er et redskap vi bruker for å forstå egne handlinger og hvordan disse også påvirker og påvirkes av andre. I RefLab brukes vi refleksjon som verktøy for å utfordre prosjektdeltagerne til å tenke nytt rundt rollefordelinger, ansvar, forskningsetikk, og inkludering i folkeforskningsprosjekter. Når vi reflekterer over hendelser, situasjoner og perspektiver søker man å bli bedre kjent med seg selv, og hvordan egne følelser, reaksjoner og holdninger påvirker handlemønstre man selv har og skaper i prosjekter med andre. Gjennom RefLab ønsker vi å styrke det vi kaller refleksiv praksis i sammensatte folkeforskningsprosjekter, og utforske verktøy som kan hjelpe til med å forstå egne - og andres - motivasjon for å være med, behov, og kunnskapsgrunnlag, og anerkjenne disse som verdifulle bidrag inn i folkeforskningsprosjekter. 

Kjernen i prosjektet er tre refleksjons- og arbeidsverksteder. Disse er åpne for alle som har noe erfaring med folkeforskningsprosjekter/aktiviteter. Bli med for å dele erfaringer og bygge felles læring og kompetanse. Disse møtene arrangeres som en serie, men det er ikke et krav at man er med på alle. 

Prosjektets oppbygging og gjennomføring 

Prosjektets tre aktiviteter er: 

1. Forberedende innsiktsarbeid 

Gjennomgang av relevante publikasjoner på folkeforskning i miljøspørsmål i Norge, samt refleksive metoder, som underlag for program for refleksjonsmøtene (A2). Prosjektet vil bygge på erfaringer som er gjort av forskere, prosjektutformere, bidragsytere, datainnsamlere og miljøforvaltningen i relevante tidligere og pågående folkeforskningsinitiativ. Disse erfaringene tas med inn i refleksjonsmøtene og dermed bidra til å ytterligere tilgjengeliggjøre denne innsikten. 

 

2. Serie med refleksjons- og arbeidsverksteder (tre i løpet av prosjektperioden) 

Møtene vil bringe sammen relevante aktører, inkludert folkeforskere som har bidratt til forskningsprosjekter. Møtene har som mål, utover å bygge nettverk blant personer engasjert i folkeforskningsprosjekter, bidra til felles kompetanseheving om bl.a. rolleforståelse og forventningsavklaring, datakvalitet og protokollutforming, og ansvar, risiko og etikk. 

 

3. Ressursoversikt og oppsummerende notat/rapport 

Resultater og innsikt vil sammenstilles i et prosjektnotat og en ressursoversikt. Disse vil inneholde nyttige verktøy som kan brukes i refleksive øvelser for å styrke folkeforskningen på miljøutfordringer. Har du relevante ressurser du har lyst å gjøre flere kjent med? Tips oss gjerne om disse, så legges de i ressursoversikten. 

Prosjektet er støttet av Forskningsrådet i 2024 og er en del av Nasjonalt nettverk for folkeforskning. 

Gjennom prosjektets tre aktiviteter ønsker vi å bidra til økt kompetanse og styrket nettverk mellom aktører som jobber med og er med i folkeforskningsaktiviteter, særlig knyttet til miljø, i Norge. 

Prosjektet ledes av NIVA og har i en nedsatt arbeidsgruppe med seg Hold Norge Rent, Sabima, Byantropologene og Haldenvassdraget vannområde.