Oppsummering arbeidsverksted 2

Det andre arbeidsverkstedet i RefLab prosjektet ble holdt 29.08.24. Tema var denne gangen datainnhenting, kvalitet, og etikk i folkeforskning. Deltakere fra frivillige organisasjoner, forvalting og forskning var invitert til å jobbe med og reflektere rundt aspekter relevant for miljørelatert folkeforskning. 

Dette var andre møte i en serie av tre arbeidsverksteder i prosjektet RefLab: Verktøy for refleksiv praksis i miljørelatert folkeforskning. Arbeidsverkstedet ble avhold med 18 deltakerne fra frivillige foreninger, forvaltning og forskning. Som på det første arbeidsverkstedet var også dette en dag med mye engasjement i interaktivt gruppearbeid. Det var inviterte innlegg fra ulike perspektiver og utprøving av ulike protokoller, refleksive verktøy og også teknologi. 

Noen av temaene vi diskuterte: 

• Datainnhentere og databrukere - folk er mer enn bare dataforvaltere 

• Forvalternes rolle 

• Protokollutvikling og bruk 

• Hva er datakvalitet og hvilke rammeverk finnes for dette 

• Utfordringer og myter om «amatør-data» 

Folkeforskning, protokoll og datakvalitet - med eksempler fra forvaltning og plast 

NIVA ved Line Barkved og Cecilie Baann innledet dagen med å presentere prosjektet RefLab og kort om folkeforskning, datainnhenting i folkeforskningsprosjekter​ som var dagens tema. 

Bli kjent rundt bordene - datainnsamler og eller databruker? 

Etter innledningen var det tid for en introduksjon rundt bordene. Deltakerne introduserte seg for hverandre ved å fortelle kort om bakgrunn og erfaring innenfor folkeforskning. Hver deltaker var invitert til å reflektere over hvordan man ser på seg selv og sin rolle i forbindelse med innsamling og bruk av folkeforskningsdata. 

Noen fra forvaltningen sa at de selv nok ser på seg hovedsakelig som en bruker av folkeforskningsdata. Disse rollene kan også variere og være skiftende, avhengig av prosjektet eller kontekst. Det ble også nevnt av noen at vi egentlig ikke burde skille mellom å være en databruker eller datainnsamler – at dette er noe vi gjør sammen! Data kan også hentes inn og brukes usynkronisert i tid, observasjoner kan samles inn på et tidspunkt av noen, men først bli tatt i bruk av andre en god stund senere, for eksempel i forbindelse med en kartlegging eller utredning. Dette kommer an på dataenes egenskaper. Noe av hensikten med den innledende øvelsen var nettopp å sette i gang slik refleksjon. 

Folkeforskningsdata – fra ulike perspektiver 

Nest bolk på programmet var tre presentasjoner basert på ulike perspektiver og erfaringer fra forvaltning, frivillige organisasjoner og forskning. 

Lars Kristian Selbekk (leder i Haldenvassdraget vannområde) presenterte erfaringer fra forvaltningen med blant annet bruk av folkeforskningsdata i en interkommunal naturmangfoldsplan  de jobber med og andre forvaltningsoppgaver. I planen har det vært fokus særlig på hvor kunnskapshullene er, f.eks. om sopp og lav mangler det mye kunnskap. Data fra artsobservasjoner.no har vært et nyttig og nødvendig grunnlag inn i planen. 

Han fortalte videre at det hender innbyggere tar kontakt fordi de er bekymret for endringer i nærmiljøet og ønsker å gjøre noe med det. En utfordring hvis man kun har sporadiske enkeltprøver er at det kan bidra til lav datakvalitet og mangel på før- og - etter dokumentasjon av endringer i miljøet. Fotodokumentasjon er nyttig i den sammenheng. Å sette i gang undersøkelser kan også skape forventinger blant innbyggere om at noe skal skje og at det automatisk vil lede til tiltak. Foreventingsstyring er derfor viktig. 

Skoler er et sted med mye engasjement, samtidig er de avhengig av eksterne ressurser hvis de skal være med på folkeforskning. De har ikke selv budsjett til transport, analyser og den slags. Det kan også være for skoler at datakvalitet kanskje ikke er det viktigste, at det er viktigere at elevene få en opplevelse med natur, det å ta prøver og lære om tematikken som studeres. Dette har også et langsiktig perspektiv ved seg, med på å legge til rette for fremtidens kunnskapsaktører. Når det er viktig å skape gode læringsopplevelser, er det også viktig å tenke på at man nødvendigvis ikke heller kan sende elever ut hvor som helst. Et eksempel som ble nevnt er at en tegne som er tom ikke er en like god opplevelse for elever, og at man derfor må benytte seg av kjente områder. 

Frivillige foreninger er en ressurs og har ofte høy kapasitet, men det må ikke utnyttes. Det kan bli en hvilepute for offentlig forvaltning, det bør ligge et prinsipp i bunn at basisundersøkelser og overvåking bør kunne betales for. Samtidig så opplever også vannområdet at det kan være stor variasjon innad i foreninger og mellom metoder foreninger bruker. Når folkeforskningsdata samles inn, skapes det også en forventning til forvaltningen om å ta disse dataene i bruk. Det kan være ressurskrevende, og data kan ha varierende datakvalitet og -kontinuitet. 

Silje Marie Kristiansen, prosjektleder for marin forsøpling og dataanalyse i Hold Norge Rent holdt presentasjon om ryddeprotokoller som fungerer for folk og fortalte hvordan de har utviklet og jobber med protokoller for plastavfall. Hold Norge Rent er særlig kjent for Strandryddeuka, men gjør også forebyggende aktiviteter mot forsøpling og hjelper frivillige med å planlegge ryddeaksjoner. I arbeidet bruker de dataene og kunnskapen som samles inn om forsøpling via Ryddenorge.no. 

Datasettet på ryddenorge.no er det største aktive datasett på forsøpling i Norge. Innsamling av data er tilrettelagt for frivillige - med et obligatorisk steg og et frivillig steg. Det er bedre med estimert data enn ingen data, f.eks. sigarettsneiper og q-tips tar lang tid å telle enkeltvis. For protokollen som brukes til å registrere Rydde-data tok Hold Norge Rent utgangspunkt i en internasjonal protokoll fra Ocean conservancy, men har videreutviklet den for å tilpasses norsk forsøpling – både relatert til typer avfall vi har (f.eks. typer fiskeriavfall), og hva de har lært fra proffe ryddere. Data innhentet av frivillige kan ha noe dårligere datakvalitet enn proffe ryddere, f.eks. alle rydder eller dokumenterer ikke likt, men det kompenseres ved at det er et veldig stort datasett. 

På spørsmål om hvordan ryddenorge.no-plattformen finansieres, så ble det fortalt at det må søkes om på årlig basis til å dekke videreutviklingen av plattformen. 

Jannike Falk-Andersson (seniorforsker, NIVA) holdt det tredje innlegget om muligheter og begrensninger i folkeforskningsdata på forsøpling. Hun fortalte at Rydde-data er det største og viktigste datagrunnlaget vi har til å identifisere mengder og kilder, og at det har blitt brukt målrettet til å jobbe med tiltak. Generelt er folkeforskningsdataen av god kvalitet til å identifisere hovedkilder til marin forsøpling. Samtidig stilte hun spørsmålet: hvilke krav har vi etter internasjonale forpliktelser og hvilke nasjonale behov er det for data? Det er nye regelverk og forpliktelser underveis, som oppfølging av engangsplastdirektivet (SUP) og utvidet produsentansvar. Hva slags data vil produsenter kreve for å godta at de skal dekke kostnader til opprydding? 

Det er behov for at det dokumenteres endringer i kilder, mengder og komposisjon av plastforurensningen over tid. Dette trengs for å se om det ble ryddet rent og hvor stort område som ble ryddet. Her er det også viktig å balansere krav til datakvalitet og krav til folkeforskere. Det må være gjennomførbart. Jannike understreket også at det er behov for å styrke samarbeid, prioritere kunnskap, og at gjennomsiktighet i beslutninger rundt valg er viktig. 

Protokoller i praksis og grupperefleksjoner 

Etter lunsj var det i gang med praktiske øvelse og gruppediskusjoner. Siden dette arbeidsverkstedet handlet særlig om aspekter knyttet til folkeforskningsdata, så prøvde vi ut noen protokoller for registrering av innsamlet plast. I forkant av arbeidsverkstedet hadde Cecilie og Line fra NIVA vært ute og samlet litt plastavfall fra nærområdet til NIVAs kontor på Hasle. 

Alle kunne velge seg en protokoll og litt av det innsamlede avfallet å registrere. Målsetningen med oppgaven var ikke å følge alle detaljer i registreringen, men å snakke sammen om hvordan det fungerte og opplevdes - hva var lett, hva var vanskelig, og hva vekket spørsmål? 

I gruppeøvelsen snakket vi også om etikk. Vi tenkte over hva deltakerne kan få ut av å være med på slike datainnsamlinger, og hvordan man kan tilrettelegge for det. Øvelsen er en måte å tenke over forskjellige aspekter som kan være relevant. Datakvalitet, for eksempel, vil avhenge av både formål og de aspekter som dataene vurderes etter. Folkeforskere vil også ha ulike motivasjoner og forutsetninger for å delta. 

Noen av de aspektene som kom opp i gruppene og i plenumsdiskusjon: 

Knyttet til motivasjon er et nøkkelspørsmål å stille når det gjelder å engasjere folk i datainnsamling om det oppleves som meningsfullt. Det er viktig å tenke på dette. Motivasjonen for å delta i å rydde søppel kan for eksempel være knyttet til å bry seg om sitt nærmiljø. 

Å delta i folkeforskningsaktiviteter knyttet til forsøpling kan øke bevisstheten om hvilke typer søppel som finnes. En for komplisert protokoll bli en hemsko. Hvis virkeligheten ikke passer inn i skjemaet og det oppleves vanskelig eller utydelig, kan det skape frustrasjon. Flere deltakere på arbeidsverkstedet følte at i øvelsen vi gjorde at "deres plast" ikke passet inn i protokollen, og nevnte at for mange slike opplevelser kan føre til at man gir opp. 

Noen tok også opp at det kan være lett å jukse i slike registreringer. I tillegg kan interessen for hvilken type søppel som registreres reise viktige spørsmål om data og dataforvaltning i folkeforskning. For eksempel kan enkelte ha interesser i at visse typer søppel enten blir registrert eller ikke. 

Utvikling av protokoller er også er noe som kan - og i flere tilfeller - bør gjøres sammen! En protokollutvikling kan være en del av datainnsamlingen, og kvalitative prosesser kan brukes til å skape den sammen med brukerne. «Gode nok» data er viktig ikke bare for myndigheter og sluttbrukere. Strandryddere er også interessert i at data skal kunne brukes. Hvis 90 % av det som samles inn ikke kan kategoriseres, hva da? Det kan være nyttig å arrangere for eksempel en halv dags opplæring i forkant, men det bør også være mulig å få veiledning på selve rydde dagen. Det er viktig å balansere kategorisering, detaljer og forenkling. 

Det ble også tatt opp at folk begynner å bli lei av apper (en app for alt..) og at apper og teknologi trenger oppdateringer. Det er viktig å tenke på synergier, men det kan være en utfordring at/hvis det ikke er tilrettelagt for noe (handlings)rom til å forbedre app og teknologi som ligger til grunn. 

Dataforvaltning kan ofte bli stykkevis og delt, med enkeltprosjekter og databaser. For å oppnå synergier og helhet, kreves det driftsbudsjett og prosjektdesign som tillater dette. Det ble nevnt at det er viktig å tenke på involvering hele veien, ikke bare i innsamlingen. Protokoller og apper kan piloteres sammen med brukergruppen, og det er avgjørende å ha tid og rom til å tilrettelegge for det man ønsker skal skje. 

Neste arbeidsverksted 

Siste og tredje arbeidsverksted holdes 18.oktober 2024 og handler om miljømessig og sosial bærekraft med folkeforskning – koblinger mellom innbyggerinvolvering, folkeforskning og medvirkning