Oppsummering og erfaringer

NIVA arrangerte et folkeforsknings arbeidsverksted i forbindelse med RefLab prosjektet torsdag 21.03.24 på hovedkontoret i Oslo. Frivillige, forvaltere og forskere var invitert til å reflektere om roller, rolleforståelse og ansvar i miljørelatert folkeforskning.

Arbeidsverkstedet med 13 deltakerne fra sivilsamfunn, forvaltning og forskning hadde som mål å diskutere og reflektere rundt roller, rolleforståelse og ansvar i miljørelatert folkeforskning. Det var en dag med mye engasjement i interaktivt gruppearbeid, innlegg fra ulike perspektivene og testing av ulike refleksive verktøy.

Spørsmål vi diskuterte:

• Hva er egentlig folkeforskning? Hvordan skiller det seg fra innbyggerinvolvering?
• Hvilke miljøutfordringer og forurensing er folk opptatt av?
• Hvordan få vi tak i de mennesker som ikke er synlige?
• Hvordan kan vi bidra til at ulike bidragsytere får utbyttene de ønsker ut av prosjektet?

Andre tema vi kom inn på:

• Respekt for frivillighet
• Folk er mer enn «datainnsamlere»
• Forvalternes rolle i folkeforskning
• Utfordringer og myter om «amatør-data»
• Motivasjon for deltakelse i folkeforskning
• Påvirkning og atferdsendring

Folkeforskning gjennom artsobservasjoner, vannforvaltning, luft- og plastforurensing

NIVA innledet med å fortelle om RefLab prosjektet og folkeforskning generelt.

Etter tematisk innledningen med kaffe og bakevarer, presenterte deltakerne seg til hverandre ved å fortelle kort om bakgrunnene sine, erfaring innenfor folkeforskning og en miljøutfordring de var opptatt av.

Deltakere fra sivilsamfunn, forvaltning​ og forskning holdte innlegg om miljørelatert folkeforskning fra ulike perspektivene og erfaringer:

Åsa Renman og Kristoffer Bøhn representerte paraplyorganisasjonen SABIMA og fortalte blant annet om databasen Artsobservasjoner (artsobservasjoner.no), hvor frivillige registrere observasjoner av ulike dyr og planter. Kvaliteten på data, motivasjon for deltakelse og forvalternes holdninger var også tema.

​Linnea Maria Lona Richter jobber i Nordland fylkeskommune, som har ansvar for regional plan for vannforvaltning. Hun har skrevet masteroppgaven sin om hvordan folkeforskning kan styrke kunnskapsgrunnlaget i vannforvaltningen. I sin presentasjon påpekte hun at kommuner har en vanskelig oppgave hvis kunnskapsgrunnlag er ikke godt nok. Mer tilgengelig data gjennom folkeforskning kan øke beslutningsevne hos myndighetene. Men hun viste også til at ulike holdninger til slike data spiller inn med tanke på i hvilken grad de tas i bruk.

Karin Ekman representerte fra NILU, et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt. Karin fortalte om hennes erfaring fra folkeforskning om luftkvalitet i Sverige. Hun har skrevet sin PhD-avhandling om temaet. Hun fremhevet viktigheten av deltakerperspektivet og viste til spenningsfelt mellom forskere som er opptatt av data og deltakerne som har ulike interesser. Karin initierte også diskusjon rundt tema hva folkeforskningsdata kan brukes til utover overvåkning, som for eksempel å avdekke hotspots eller mangler i modeller.

Bert van Bavel fra NIVA fortalte om folkeforskningsprosjekter knyttet til plast som han er involvert i, blant annet et hvor deltakere skanner plastmaterialer med en app og hvor eldre cruiseturister måler plastforurensning mens de reiser på båtene. Han nevne hvor viktig datakvalitet er, og at folkeforskning også kan bidra til adferdsendring i samfunnet.

Gruppearbeid og refleksjon

Etter de innledende presentasjonene gikk vi i første gruppearbeid. Vi brukte SPLOT for å "splotte" miljøutfordringer for forståelse og betydning av aktivitetene i folkeforskningsprosjekter. SPLOT står for Sted, Person, Læring, Observasjon og Tråkk. Vi delte oss i grupper og diskuterte steder vi er glade i og miljøutfordringer disse er påvirket av. Som et eksempel, en gruppe valgte Oslobukta som sted de trives: Hvor barna spiser is, gamle og nye Oslo møtes og man kommer direkte fra sentrum til vann, kollektivtransport (Ruter) tar folk ut til øyene. Miljøutfordringer som ble nevnt var miljøgifter, dårlig havmiljø og forsøpling - alt som også er fiendtlig miljø for havdyr.

Etter lunsjpausen fortsatte vi å reflektere over SPLOT-metoden, hva dette betyr for oppgaveforståelse av de aktivitetene som inngår i folkeforskningsprosjektet, roller og rollefordeling og ansvar før vi gikk videre til neste gruppearbeid. Deltakerne påpekte det var en god icebreaker-øvelse som gjør at man blir kjent i en sammensatt gruppe, forstår andres motivasjoner, og belyser hvordan miljøproblemer ofte er sammensatte. Basert på erfaring fra tidligere prosjekter brakte også noen fram at det er viktig å starte en dialog med å se på hva som er bra med et sted. I miljøprosjekter er man jo ofte opptatt av hva som kan eller må forbedres. SPLOT gir mulighet for å få fram nettopp hvorfor de som bor der eller andre liker og setter pris på et sted, og også hvilke utfordringer de faktisk er opptatt av. 

I andre gruppeøvelse, så vi på hvordan man kan inkludere ulike aktører i flere deler av et folkeforskningsforløp. Vi så på samarbeidsformer og avveininger i folkeforskningsprosjekter gjennom ulike roller og linser hvor vi brukte en øvelse satt opp rundt ulike «personas». Gruppene diskuterte hvordan nå ulike innbyggertyper, for å få dem med i et folkeforskningsprosjekt. Vi tenkte over hva de kan få ut av å være med, og hvordan tilrettelegge for det. Hver gruppe valgte en miljøutfordring, f.eks. luftforurensning, og flere personer/ «personas» fra materialet. En gruppe gjorde for eksempel et tilfeldig utvalg basert på at det bor mange forskjellige mennesker langs Akerselva, som de hadde valgt som område for sin øvelse, og diskuterte rundt det.

Vi reflekterte sammen rundt hvordan en slik øvelse kan være nyttig i forbindelse med folkeforskningsprosjekter. Øvelsen er en måte å tenke over forskjellige roller og at ulike personer vil ha ulike motivasjoner og forutsetninger for å delta. Det kan brukes i ideutvikling bl.a. Det ble også påpekt av flere at man må være bevisst på bruken og forholde seg til de faktiske menneskene og deres fortellinger i de konkrete prosjekter.

Neste arbeidsverksted

Neste arbeidsverksted er 29. august og handler om datakvalitet, protokollutforming, etikk.​

Tredje og siste arbeidsverksted er 18. oktober, og har som tema miljømessig og sosial bærekraft med folkeforskning - overganger mellom innbyggerinvolvering, folkeforskning, og medvirkning​.

Bli gjerne med på disse!