Til hovedinnhold
English
Prosjekter

AMBER pilotstudie

I dette pilotprosjektet bruker vi folkeforskning for å samle inn viktig informasjon om landets elver og bekker.

Bruk av smarttelefon for å ta bilde av og kartlegge vandringshindre
Prosjektperiode
-
Finansiering
Miljødirektoratet
Forskningsseksjon
Ferskvannsøkologi
Kontaktperson
Johnny Håll

Tema

Om prosjektet

Med Barrier Tracker-appen kan vi sammen registrere vandringshindre landet rundt.

Tusenvis av kulverter, terskler, dammer og andre barrierer hindrer fri flyt i norske elver og bekker. Forskerne ønsker din hjelp for å registrere såkalte vandringshindre i Norges vassdrag.

Her kan du laste ned AMBER Barrier Tracker-appen på norsk:

App store

Google Play

Se instruksjonsvideo for bruk av appen.

Hva er et vandringshinder?

Vandringshindre er alt som kan hindre fri flyt i vassdrag. Det kan for eksempel være en elv som går under en vei gjennom en kulvert, eller noe så enkelt som et gjerde over en bekk.

Et vandringshinder kan blant annet påvirke vannføring, flom, transport av sedimenter og organisk materiale og tilgang til områder for næringssøk, gyteplasser og overvintring for fisk.

Her er noen flere eksempler på slike hindre: 

  • Forbygninger eller erosjonssikringer som hindrer utgraving i elvebredden for å sikre for eksempel bygninger, veier eller innmark.
  • Terskler som demper vannhastigheten og fungerer som sedimentfeller, i tillegg til at de lager dekorative vannspeil.
  • Kulverter som fører elver og bekker under bebyggelse, vei eller jernbane.
  • Gjerder som er satt opp over bekker for å avgrense beiteområder.
  • Dammer som brukes til strømproduksjon (vannkraftverk), å regulere vannføring eller som drikkevannsreservoarer.

Når vannet ikke lenger kan flyte fritt, påvirker det de naturlige prosessene i elver og bekker.

Leveforholdene for fisk, insekter, planter og andre organismer kan for eksempel endre seg fra strømmende til saktegående eller stillestående vann. Det kan dermed endre hele økosystemet.

Terskeldammen ved Nydalen i Oslo
Denne terskeldammen ved Nydalen i Oslo er et eksempel på et vandringshinder.

Hvorfor kartlegger vi dem?

For å forstå effektene bedre, er det viktig å vite hvor mange vandringshindre som finnes og hvor de er.

Forskere anslår at det finnes over en million slike hindre i europeiske elver. Mange av disse er nødvendige for framkommelighet og infrastruktur. Men mange tusen av dem er i dårlig stand eller ikke lenger i funksjon. Disse kan trygt fjernes eller oppgraderes for å forbedre de naturlige forholdene i elvene.

Ved blant annet å fjerne utrangerte vandringshindre, har EU som mål å restaurere 25.000 km elver og tilhørende våtmarksområder til sin naturlige tilstand innen 2030.

I Norge vet vi ikke hvor mange slike hindre det finnes, men en rapport fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) anslår at det kan være omkring 18.000.

Hvordan kan vi kartlegge hindrene sammen?

Mange har allerede lagt ned en stor innsats i å forsøke å finne ut mer om vandringshindrene i Europa. Forskningsprosjektet AMBER har utviklet en app som kan tas i bruk av alle som er interessert i å bidra og lære mer om tilstanden til elver og bekker i sitt nærmiljø.

Appen finnes på flere språk, og med støtte fra Miljødirektoratet har NIVA bidratt til den norske versjonen av appen som kom ut høsten 2021.

Målet er å samle inn informasjon om vandringshindre i hele Europa. Dataene blir kvalitetssikret av forskere og lagt inn i en åpen database, slik at alle som ønsker det kan få vite mer om vandringshindrene som er registrert.

Gelstrup Dambrug i Danmark
Gelstrup Dambrug i Danmark er et eksempel på et sted hvor vandringshinder har blitt fjernet. Bildene er før og etter fjerning.

Hvorfor bruker vi folkeforskning?

Det norske pilotprosjektet er en oppfølging av forstudie for Miljødirektoratet (2019-20) om mulig bruk av folkeforskning i vannforvaltningen​.

I tillegg til å få bedre oversikt over eksisterende vandringshindre​ og samle alle registreringer i én database​, er målet å teste ut folkeforskning i praksis.

Folkeforskning handler om å involvere ulike grupper i samfunnet i å bidra til forskningen, for eksempel ved å hente inn data. Det gir forskere og andre som jobber med naturressurser og miljø tilgang til mer informasjon enn man ville greid å samle inn alene.

Det finnes mange tusen vassdrag i Norge, og det er en enorm oppgave å samle informasjon om alle. Ofte er det menneskene som bor og ferdes i nærheten av lokale bekker og elver som kjenner dem best.

Folkeforskning legger til rette for medvirkning i prosjektene, og samtidig kan det bidra til at flere lærer om miljøforskning og naturforvaltning. Slik forskning blir stadig mer brukt, og gjennom dette prosjektet skal vi også studere hvordan folkeforskning og datainnsamling i appen fungerer.

Pilotprosjektet

  • Pilotprosjektet er en oppfølging av forstudie for Miljødirektoratet (2019-20) om mulig bruk av folkeforskning i vannforvaltningen​
  • Målet er å teste ut folkeforskning i praksis gjennom kartlegging av vandringshindre, i tillegg til å få bedre oversikt over eksisterende vandringshindre​ og samle alle registreringer i én database​.
  • Ved å ta i bruk en app som allerede finnes (AMBER Barrier Tracker) kunne prosjektet raskt få på plass en brukervennlig løsning som også er koblet til en større europeisk database (AMBER Atlas).
  • Ved å samle inn erfaringer håper forskerne å lære mer om hvordan folkeforskning kan bidra i vannforvaltningen. En rapport om erfaringene vil bli publisert av NIVA i 2023.

Amber Barrier Tracker

  • Utviklet som del av det EU-finansiert prosjektet AMBER (Adaptive Management of Barriers in European Rivers).
  • Tilgjengelig på norsk fra september 2021 (med støtte fra Miljødirektoratet)
  • Brukerne kan følge med på sine egne registreringer og samle poeng, men det er også mulig å bruke appen anonymt.
  • De innsendte dataene verifiseres før de lastes opp i den europeiske databasen AMBER Atlas
  • Instruksjoner for bruk av appen kan du se her.

Les mer: