Nyheter
Viser 347 treff
![](/nyheter/_/image/f6aca94e-517a-4a63-b522-ab5404047b90:bb182f1dcee0248079e4ddd43dc31b74732e0b3e/block-200-140/chloe-nater.jpg)
Norges største ørret blir stadig mindre
I Mjøsa lever flere stammer av storørret, og den største av disse - hunderørreten - kan oppnå en vekt på opptil 20 kg. Men de senere årene har hunderørreten "krympet", og både fiskere og forskere lurer på hvorfor: kan vassdragsregulering, fiske eller miljøendringer spille en rolle?
Bærekraftig kråkebolleindustri?
Den er et av verdens best betalte sjømatprodukter og påfører tareskogen skader for millioner av kroner. Kan det lønne seg å høste kråkeboller?
Flyttet muslinger for kunsten
Da Kistefos-museet på Hadeland ville anlegge et nytt kunstgalleri, truet en bestand fredede elvemuslinger med å forkludre planene. Nå er byggearbeidet i gang, takket være en aldri så liten flytteaksjon.
Hausting, havbruk, berekraft og reiseliv – den blå næringa skal vekse på Sørlandet
Kystkommunane i Agder vil legge til rette for vekst i kystbasert næring. I eit havmiljø som allereie er under sterkt press frå både forureining, overfiske, habitatøydelegging og klimaendringar er dette ei utfordring, men med kunnskap om lokale marine prosessar og økosystem er det likevel mogleg å finne næringsvegar som både er lønsame og berekraftige. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) kartlagt næringsmoglegheitene langs Agderkysten i ein ny rapport.
![](/nyheter/_/image/9618fa2d-2f3e-45b6-8866-40e25ebb613b:0cfb5ad875bcc3f32445b283286d5c267d4b5ac4/block-200-140/kart-testrunde-2017.jpg)
Ubemannede fartøyer på eggakanten og i Vestfjorden
I uke 10 (5. – 11. mars 2018) vil 3 ubemannede havgående fartøyer (glidere) bli satt ut i sjøen utenfor Bodø. Fartøyene vil operere på norsk sokkel ut til eggakanten, i Vestfjorden og utenfor Lofoten og Vesterålen fram til medio september.
![](/nyheter/_/image/59d1bb5d-6f31-4aa0-aa14-7f94e71bdaac:35dd84fc9075ea2dcbda30f3d86933a9be2b922d/block-200-140/tomakomai.jpg)
Norsk-japansk samarbeid om karbonlagring
Fangst og geologisk lagring av klimagassen CO2 er ein teknologi med potensiale til vesentleg reduksjon av globale utslepp til atmosfæren. Utprøving av teknologien går føre seg i fleire land, deriblant Noreg og Japan. NIVA samarbeider med Universitetet i Tokyo om å utvikle og forbetre overvakingsteknologi for undersjøisk gasslekkasje og seniorforskar Lars Golmen besøkte nyleg CSS-anlegget på Hokkaido.
Isalger blomstrer i mørket
Forskere har målt en ny verdensrekord: Små isalger på undersiden av den arktiske havisen lever og vokser ved en lysmengde som tilsvarer bare 0.02% av lyset på overflaten av isen. Algene er det første leddet i den arktiske næringskjeden og produserer altså næring langt tidligere på året enn hittil antatt.
![](/nyheter/_/image/d6394563-6cb9-4a3c-819c-bd161d89fff3:30974b6fecc1e6e0ea0cf777ed1c68267f5a3986/block-200-140/aquaponics-fisk.jpg)
Sirkulær økonomi i sanntid på Akvariet i Bergen
I en verden der presset på naturressursene stadig øker, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Å bruke avfallet fra fiskeoppdrett til planteproduksjon kan være en del av løsningen. Konseptet bærer navnet aquaponics.
![](/nyheter/_/image/f2ef5941-373f-4c96-a787-acb8cfcaaf5c:32dc495218af188c3b970979b43c14120850fb43/block-200-140/lake-ellasjoeen-photo-by-christensen.jpg)
Når sola snur, snur ishavsrøya døgnet
I stummende mørke, under metervis med is og snø i Ellasjøen på Bjørnøya, tikker likevel ishavsrøyas indre klokke i takt med døgnet. Unntaket skjer i romjulen, når året er på sitt aller mørkeste, og om sommeren når midnattsolen står på sitt høyeste. Da blir røya døgnvill.
Hvordan påvirkes elvas økosystem av regulering?
Flere og flere elver er regulert for å betjene menneskelige behov som flomvern, transport, kunstig vanning, vannkraft eller drikkevannsforsyning. Med reguleringer følger også endringer av vannføringer. Hvordan påvirkes organismer som bor på bunnen av elven? Og hvordan samvirker endret vannføring med andre påvirkningsfaktorer i elven, som forsuring eller tilføring av næringsstoffer (eutrofiering)? Et nylig forskningsprosjekt kombinerte eksperimenter med undersøkelser i 64 regulerte og uregulerte elver i Norge og Tyskland for å finne svarene.
![](/nyheter/_/image/fb42055c-a2d8-4da4-8ffa-18863f838acf:eeff0f25d1cec2e9ab107b3b203fc2877b37b60e/block-200-140/vosso-ved-bolstad.jpg)
Vossolaksen dør ikke av gassovermetning
Laksesmolten på vei ut av Vosso dør ikke på grunn av gassovermetning fra Evanger kraftverk. Dette er konklusjonen i en ny rapport fra redningsaksjonen for Vossolaksen med bidrag fra en rekke forskningsmiljø.
![](/nyheter/_/image/b55daa1f-cf1a-41b8-8565-9575b4c88f1e:135494b8ea63f77a069e1bee54052cc91f245e34/block-200-140/medium-309-g4-lamhy-2.jpg)
Tarens tragedie: Tareskog i hele verden fortrenges av slamholdige trådalger
I årtier har kråkeboller beitet ned de artsrike tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell. Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger: trådalgene.
![](/nyheter/_/image/11bd9876-fe74-4f64-b64c-c2431846f6f2:e5307911ac259cf97da1db6f4e394143eb79c252/block-200-140/bevoya-wikimedia-commons.jpg)
Oslofjorden under lupen
Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.
![](/nyheter/_/image/2076329d-bfa2-441e-bfb7-98695a7ae85d:71ace730c072dfaa2c462d07f186fcd028542e1f/block-200-140/medium-boerstemark.jpg)
Snipp, snapp, sneip – sigarettfiltre truer livet i havet
Sigarettsneipen er miljøverstingen langs kysten. Ny forskning viser at nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.
Oksygenmangel og algeoppblomstringer til tross – Østersjøen er i bedring
En ny undersøkelse utført av danske, svenske og finske forskere viser at Østersjøen er i bedring. Forbedringene er et direkte resultat av at tilførselen av næringssalter er redusert.
![](/nyheter/_/image/5ff00b91-47be-4cb5-bd16-118d545edf1e:22dc93ba610923f14eef6f7f297a7b97318b2525/block-200-140/medium-janne1rev.jpg)
Den røde fare inntar tareskogen
At den grønne kråkebollen trekker nordover, baner vei for tareskogens retur til Trøndelag og Nordland. Faren er imidlertid ikke over. Den røde fetteren har gjort sitt inntog.
![](/nyheter/_/image/6e2472d8-d7cd-4fa4-becb-df1c8ad5e5b9:e52d48bd42c1dd874bd8c0edc0b0b9d300b4ae59/block-200-140/medium-icp-waters.jpg)
Sur nedbør påvirker fortsatt norske vassdrag
De senere årene har sur nedbør fått stadig mindre oppmerksomhet. Men det betyr ikke at kampen er vunnet. Fortsatt preger sur nedbør planter og fisk i norske vassdrag.
![](/nyheter/_/image/7f1a6f82-02c4-4649-b134-4750e4bb0b04:5f6b89d768465e9d2cce8aae0e34288107f7efa9/block-200-140/havforsoepling.jpg)
Fant søppel i de dypeste hav
En ny undersøkelse viser at menneskeskapt søppel finnes selv på de dypeste havbunner.
![](/nyheter/_/image/84a95380-ba82-4e80-9be7-00d791b166ca:72e7cced5e054b44c3b76c69a85b34f096eb8e37/block-200-140/janne-kim-gitmark-eni-10-2-copy.jpg)
Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog
Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.
![](/nyheter/_/image/b0a9492a-dfeb-420f-ab5c-7e25a05b426a:d79c3475c6817f4ea91e8d862f55f441d886968e/block-200-140/thomas-og-nizzetto.jpg)
Brasils bakrus
Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i Manaus, en by i rivende utvikling og vert for fire gruppespillkamper i VM, viser avløpsvannanalyser at dagen derpå blir tung for brasilianerne.