Til hovedinnhold
English
Nyheter

NIVA skal undersøke varme kilder 4000 meter under isen i Arktis

Norske og internasjonale forskere skal for første gang undersøke hydrotermale kilder 4000 meter under isen i Arktis. Forskningen kan gi ny kunnskap om hvordan liv på jorda oppstod for milliarder av år siden, og vil kunne bidra til å vurdere hvorvidt det kan finnes former for liv under tilsvarende forhold også på andre planeter i vårt solsystem.
Publisert:

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) leder HACON-prosjektet som offisielt startet 1. november. Forskningsprosjektet vil kunne svare på grunnleggende biogeografiske spørsmål om hvor isolerte de ulike havområdene er, og i hvilken grad de arktiske kildene er isolert fra andre.

Prosjektleder og seniorforsker i NIVA, Eva Ramirez-Llodra, ser frem til å jobbe i disse svært avsidesliggende og ukjente områdene, dypt under isen i Arktis på 82 graders nordlig bredde.

– Jeg er veldig spent på å starte HACON-prosjektet sammen med et utmerket team bestående av nasjonale og internasjonale partnere. Vi skal for første gang undersøke svært dyptliggende hydrotermale kilder under isen i Arktis. Bare noen få bilder er tilgjengelige fra disse avsidesliggende økosystemene, tatt av tyske forskere i 2014, så vi er ikke sikre på hvem eller hva som bor der nede og hvordan økosystemet fungerer, sier NIVA-forskeren.

Kan gi ny kunnskap om hvordan liv på jorda oppstod

Gjennom HACON-prosjektet håper forskerne å bedre forståelsen av prosessene som vedlikeholder kildene og deres omgivelser. I en omtale av prosjektet på Forskningsrådets nettsider, heter det blant annet:

Langs midthavsryggene i verdenshavene, der jordskorpens plater glir fra hverandre og ny havbunn dannes av vulkansk aktivitet, finnes spredte undersjøiske oaser med et yrende dyreliv. Sollys er ikke nødvendig for at disse skal eksistere, og livet her opprettholdes av bakterier som kan utnytte kjemisk energi fra varmt og mineralrikt vann som strømmer ut fra jordskorpen. Slike hydrotermale kilder er leveområder for en rekke ekstreme livsformer og ukjente mikroorganismer. De første hydrotermale kilder ble oppdaget allerede på slutten av 70-tallet, men vi vet fortsatt lite om dyrelivet som finnes der. Forskning på disse økosystemene er imidlertid viktig fordi det genererer ny kunnskap om hvordan liv på jorda oppstod for milliarder av år siden, og vil videre kunne bidra til å vurdere hvorvidt det kan finnes former for liv under tilsvarende forhold også på andre planeter i vårt solsystem.

Undervannsfjell 4000 meter under vann

Under det arktiske isteppet ligger en av de minst kjente undersjøiske fjellkjedene på vår klode, Gakkelryggen. I 2014 ble det påvist hydrotermale kilder også her, på undervannsfjellet Aurora (82 N), men de ble da bare fanget opp på et svært kort videoklipp. HACON-prosjektet vil i 2019 reise tilbake til Aurora med den nye norske isbryteren «Kronprins Haakon». Fartøyet vil bringe med seg fjernstyrte undervannsfarkoster som kan dykke ned til 4000 m dybde, filme og med avansert utstyr ta geologiske, fysiske, kjemiske og biologiske prøver av forskjellige komponenter av økosystemet.

Slik vil norske og internasjonale eksperter som er med ombord studere hvordan disse kildene oppstod og hvordan økosystemet er strukturert og fungerer. I tillegg vil prøvene bli brukt til å undersøke hvorvidt Gakkelryggen gjennom sin plassering utgjør et bindeledd for larvedrift mellom hydrotermale kilder i Stillehavet og Atlanterhavet.

Denne banebrytende forskningen vil svare på grunnleggende biogeografiske spørsmål om hvor isolerte de ulike havområdene er, og i hvilken grad de arktiske kildene er isolert fra andre.

HACON-prosjektet er støttet med midler fra FRINATEK (Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi). FRINATEK er ett av fagområdene under Norges forskningsråds FRIPRO-program. Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Programmene er de mest kompetitive programmene i Forskningsrådet, og svært få søknader innvilges.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er koordinator for HACON-prosjektet. Nasjonale partnere inkluderer Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Internasjonale partnere er AWI (Tyskland), WHOI (USA) og UAVR (Portugal).

Sist oppdatert