Ruglbunn til begjær: Ønsker høsting av sjelden og sårbar marin naturtype

Alle som ferdes langs kysten til de store øyene i Troms har lagt merke til de strålende, kritthvite strendene. Det mange ikke vet, er at disse strendene er laget av rosa kalkalger som finnes i spesielt store mengder i Nord-Norge. Når algene dør skylles de inn på strendene som hvit korallsand.

– Disse algene kan vokse som rosa skorper på både fjell, stein, og på andre alger og dyr, i tillegg til at de kan danne masseforekomster av løstliggende korall-lignende klumper. Slike masseforekomster danner en egen naturtype som har fått mange navn: ruglbunn, løstliggende kalkalgebunn og mergelbunn, sier Eli Rinde, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og prosjektleder for kalkalgeprosjektet CoralAlg, som er finansiert av Artsdatabanken. 

De norske forekomstene er unike

Ruglbunner dannes av rosa kalkalger som finnes langs hele norskekysten – og Norges forekomster av denne naturtypen er helt unike i Europa. Kalkalgene kan ofte sees som et rosa belegg på stein, men det kreves spesielle fysiske forutsetninger for at kalkalgene starter å danne løstliggende ruglklumper som utgjør basisen for denne lite kjente naturtypen. Kalkalger krever lys, som alle andre alger, og vokser derfor kun i områder som mottar tilstrekkelig sollys for fotosyntese.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har hatt med seg internasjonale eksperter på tokt langs norskekysten for å lære mer om disse rosa, korall-lignende skapningene.

– Norges forekomster er helt unike i Europa, sier Jason Hall-Spencer ved Universitetet i Plymouth, og henviser til ruglbunnene som er studert ved Krøttøya i Troms og ved Averøya i Møre og Romsdal.

Ruglbunner danner et fint leveområde for flere spesielle sjøpølser, som sjøpølsen i midten av bildet med hvite tentakler. I øvre del av bildet kan en så vidt skimte tentaklene til en rødlig sjøpølse. Disse sjøpølsene ble observert på ruglbunner i nærheten av Averøya i Møre og Romsdal. (Foto: Jason Hall-Spencer, Universitetet i Plymouth).

Viktig leveområde for kommersielle arter

Eli Rinde forteller at ruglbunnene i Norge har vært lite undersøkt.

– Vi studerer derfor hvilke arter kalkalger som danner denne naturtypen, og under hvilke miljøforhold de ulike artene finnes som skorper eller som ruglklumper. Ruglbunnene lager komplekse, tredimensjonale strukturer med masse hulrom og skjulesteder. Øverst, i lyset, vokser den levende organismen (algen). Lenger ned vil det kunne være et tykt lag med «skjelett», på samme måte som levende koraller vokser oppå skjelettet av tidligere tiders koraller, forklarer Rinde.

Forskerne har funnet at ruglbunnene er viktige leveområder for mange dyr; de fleste små og tilpasset både overflaten og en tilværelse inne i den tredimensjonale strukturen. Kalkalgene binder også karbon, og bidrar til de blå skogers rolle i klima-regnskapet.

 – Ruglbunn kan dermed tenkes å ha tilsvarende økologiske funksjoner som tareskog og ålegrasenger, og kan være viktige for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet ved norskekysten. Ruglbunners betydning som oppvekstområde for fisk, krabbe og skjell er også beskrevet for andre kystområder enn de norske, og viser at naturtypen kan støtte og opprettholde økosystemtjenester langs kysten, for eksempel kommersielle fiskerier, sier Rinde.

Mange muslinger liker seg på ruglbunnene, som reirskjellet som er vist på dette bildet. De liker å lage reir (derav navnet), nede i det rosa laget. De kraftig oransjefargede tentaklene har gitt arten navnet flammeskjell i England. (Foto: Jason Hall-Spencer, Universitetet i Plymouth). På bildet til høyere ser vi hvordan reirskjellet (flammeskjellet) ligger inne i en reirpose blant kalkalgene. (Foto: Sabine Popp, Universitet i Bergen)

Under press fra internasjonale aktører

Kalkalgen vokser under én millimeter i året, og kan derfor regnes som en ikke-fornybar ressurs. I og med at det kun er det øverste laget som lever og bidrar til gjenvekst, skal det lite forstyrrelser til for å ødelegge eller forringe kvaliteten til denne naturtypen. Forskerne vet fra undersøkelser i England at ruglbunner er sårbare for tråling, overgjødsling og forsuring, og naturtypen har i lang tid vært under press lenger sør i Europa. Der har de blitt høstet for bruk til jordforbedring, tilskudd til dyrefôr og til filtrering av vann.

I nyere tid har det vært stor vekst i høsting og anvendelse av kalk fra ruglbunn til kosttilskudd og medisinsk bruk. I både Frankrike og Storbritannia finnes det ikke lenger noen store, intakte forekomster av naturtypen. Siden ruglbunnene er blitt overhøstet eller ødelagt på grunn av fiske i Frankrike, sjekker franske aktører nå ut mulige høstelokaliteter for rugl i norske kystområder. Dette er framkommet under prosjektets workshoper, dere flere internasjonale eksperter fra Frankrike (Line Le Gall), Portugal (Viviana Peña), England (Jason Hall-Spencer) og USA (Robert S. Steneck) har deltatt.

– Vi forvalter bare det vi vet om

I Norge vet vi fortsatt lite om hvilke arter som danner disse ruglbunnene og hvor sårbare hver av disse er for stress, forteller Rinde. Naturtypen kalkalgebunn står i dag på Norsk Rødliste (versjon 2011) for naturtyper med kategorien «datamangel», i og med at vi ikke vet sikkert hvilke arter som inngår i naturtypen.

– Vi vet ikke en gang hvor ruglbunnene finnes eller under hvilke miljøforhold de ulike artene vokser, sier Rinde.

For å ta vare på det biologiske mangfoldet og økosystemtjenestene som de rosa ruglbunnene bidrar med, samt sørge for robuste kystøkosystemer, jobber forskerne videre med å finne ut hvor ruglbunnene finnes og hvor sårbare de er for stress. 

Les mer/referanser:

Artsdatabanken. (2016-2018): Kalkalger (online). Tilgjengelig fra https://artsdatabanken.no/Pages/197850 (Hentet: 02.10.2018)

Joint Nature Conservation Committee (JNCC). Maerl beds (online). Tilgjengelig fra http://jncc.defra.gov.uk/page-6023 (Hentet: 02.10.2018)