Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om

På feltarbeid i Sandfjorden på sørsiden av Sørøya i Finnmark, ser NIVA-forsker Eli Rinde utover den kritthvite stranden, som det finnes så mange av her i området. Det er kaldt septembervær, blåser friskt – men stranden Rinde befinner seg på, ser ut som den er hentet ut fra en reklame for en charterferie i langt sydligere strøk.

Det mange nok ikke vet, er at disse strendene består av det som en gang var rosa kalkalger, som danner naturtypen ruglbunn. Når algene dør, skylles de inn på strendene som hvit korallsand.

– Ruglbunner består av store ansamlinger korallignende klumper som dannes av ulike arter kalkalger. Disse ansamlingene danner en egen naturtype som har fått mange navn: ruglbunn, løstliggende kalkalgebunn og mergelbunn, sier Rinde.

Ruglbunner er ikke bare pene å se på, de er også viktig for det biologiske mangfoldet. Naturtypen huser et mangfold arter, og er matfat og ynglekammer for enda flere.

Lite kjent – lite vern

Rinde og hennes team har i flere dager undersøkt de store ruglbunnene ved Sørøya og Seiland i Finnmark. Tidligere har de gjort undersøkelser i Trøndelag, Nordland og Troms.

Også på verdensbasis finnes det mye ruglbunn, anslagsvis utrolige 4,12 millioner kvadratkilometer. Det er mer enn tropiske korallrev og mange andre godt studerte kysthabitater til sammen.

Rinde har forsket på ruglbunn i en årrekke, og er av dem som vet mest om naturtypen.

Dessverre er det ikke så mange som henne – og det er nettopp det som er ett av ruglbunnens problemer: At det er omtrent ingen som kjenner til dem, heier på dem – eller verner dem.

Tross naturtypens utbredelse og viktige rolle i kystøkosystemet, har de fått langt mindre oppmerksomhet enn andre artsrike kystøkosystemer, som korallrev, tareskoger og ålegrasenger.

– Ruglbunner har ikke blitt systematisk kartlagt i Norge. Man vet derfor lite om utbredelsen, utover at de er nokså sjeldne i sør, men mer vanlige i nord, sier Rinde. 

– Selv om det er gjort noen undersøkelser av ruglbunner i norske kystområder, er det fortsatt store kunnskapshull. Det gjelder både hvor den finnes, hvilke kalkalgearter som danner naturtypen i ulike regioner, hvilke arter som lever i naturtypen, og hvor gamle ruglbunnene i Norge kan være, sier hun.  

– Vi må snakke om ruglbunner

Så hvorfor skal vi bry oss om ruglbunn? Først og fremst fordi de er såkalte hotspots for biodiversitet og viktige leveområder for mange dyr; de fleste små og tilpasset både overflaten og en tilværelse inne i den tredimensjonale strukturen.

– Ruglbunn kan dermed tenkes å ha tilsvarende økologiske funksjoner som tareskog og ålegrasenger, og kan være viktige for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet ved norskekysten, sier Rinde.

Ruglbunners betydning som oppvekstområde for fisk, krabbe og skjell er også beskrevet for andre kystområder enn de norske, og viser at naturtypen kan støtte og opprettholde økosystemtjenester langs kysten, for eksempel kommersielle fiskerier.

Ifølge NIVA-forskeren fungerer ruglbunner som «frøbanker» som kan forsyne og reparere skadede økosystemer, og som tilfluktssteder for arter som blir utsatt for et akutt eller kronisk miljøstress. Disse egenskapene er med å styrke motstandskraften til kystøkosystemene mot forstyrrelser.

«Joker» i kampen mot klimaendringer?

Enda mer forbløffende er ruglbunnens mulige betydning i kampen mot klimaendringene. Både de rosa og levende kalkalgene og de hvite og døde ruglklumpene, kan nemlig spille en viktig rolle for klodens evne til å motvirke klimaendringer ved å lagre karbon.

– Døde ruglklumper er en viktig komponent i de hvite strendene i Nord-Norge, der de danner et karbonlager både på stranda og lenger opp på land, der strandkanten gikk tidligere. Dette skyldes at de døde ruglklumpene skylles inn mot land og avsettes der, sier Rinde.

En rosa «skattkiste»

Tross sin økologiske og økonomiske betydning, er én av konklusjonene i publikasjonen fra Rinde og hennes forskerkollegaer at store kunnskapshull hindrer vår evne til å bevare og forvalte ruglbunner effektivt. Rinde tror dette er en stor utfordring.

– Det man ikke kjenner til, er vanskelig å bevare, sier hun. 

– Sett i lys av de mange truslene ruglbunner står overfor, som forurensning, overfiske og klimaendringer, er selve naturtypen og dens funksjoner i fare, advarer NIVA-forskeren.

Rinde har et håp om at økt kunnskap og forståelse, vil inspirere til tiltak som kan føre til at ruglbunner blir bedre bevart.

– Ruglbunner er en delvis ukjent, rosa skattkiste med et rikt mangfold av arter med viktige økologiske roller. Mer kunnskap og forståelse om naturtypen vil være et viktig skritt for å beskytte våre kystøkosystemer mot ytterligere nedbrytning, avslutter hun.