Nyheter

Forskningsrådet mottok 114 søknader om økonomisk støtte i utlysningen INFRASTRUKTUR. Et av prosjektene som får midler er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og samarbeidspartnere i prosjektet SeaBee. Ved hjelp av blant annet droner og maskinlæring skal NIVA kartlegge miljøet langs kysten – en blågrønn satsning til stor verdi for forskningsmiljøer, forvaltningen og kystindustrier i hele landet.

I jakten på en bedre forståelse av karbonets transportveier i havet, har forskere studert synkehastighetene til tarefragmenter i ulik størrelse. Spesielt interessant var det å følge ferden til de små tarebitene som finnes i kråkebolleavføring.

I år handler Forskningsdagene om miljø. På hvilken måte har miljøet forandret seg de siste årene? Hva gjør forskerne og hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi gjøre noe med miljøklemma? Forskningsfestivalen starter onsdag 18. september, og til og med søndag 29. september kan du være med på gratisarrangementer over hele landet. NIVA arrangerer eget seminar 23. september og våre forskere deltar i en lang rekke andre arrangementer.

NIVA sitter igjen med flere gode opplevelser fra Arendalsuka 2019. Administrerende direktør i NIVA, Greta Bentzen, trekker frem samarbeid i forbindelse med eget seminar og ekspertbidrag i andre arrangementer som særlig viktige.

Hydrogensulfid har vært et hett tema i landbasert oppdrett de siste par årene på grunn av flere hendelser med akutt fiskedød.

Hvordan står det til med ørretbestanden i denne bukta her? Og hvilke planter finnes i akkurat dette vannområdet? Det høres kanskje ut som science fiction, men nå kan forskere måle biologisk mangfold ut ifra en skvett vann. Miljø-DNA er det nye store for å overvåke og beskytte våre økosystemer.

NIVA arrangerer eget frokostseminar 14. august og deltar også med innledninger og i paneler på flere andre arrangementer under Arendalsuka 2019.

- Høy temperatur og kraftig solstråling fører til oppblomstring av planktonalger i mange innsjøer i sommer, sier forsker Sigrid Haande i NIVA. I enkelte innsjøer kan vi observere giftproduserende cyanobakterier (blågrønnalger), men de fleste steder finner vi harmløse alger som ikke skaper problemer for drikkevann eller bading.

Mjøsa har de seneste dagene fått en grønn farge flere steder. Dette skyldes oppblomstring av blågrønnalger (Cyanobakterier). Den aktuelle arten er identifisert som Dolichospermum lemmermanni, som potensielt kan produsere toksiner. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analyserer nå vannprøver fra flere steder i Mjøsa og vil ha mer informasjon tidlig i uke 31.

Kråkebollenes brutale beiting på tareskogene langs kysten av Nord-Norge har bekymret fiskere, forskere og andre folk i årtier. Sammen med økt petroleumsvirksomhet i arktiske farvann utgjør kråkebollebeitingen en ekstra fare. Forskere frykter at oljesøl i områder med nedbeitet tareskog kan være kroken på døra for dyrelivet i fjæra.

Dypvannsfornyelser i de fleste terskelfjordene på Østlandet har gjort at vi er i den sjeldne situasjonen at det stort sett er fravær av anoksisk bunnvann fra svenskegrensa til Jomfruland. Dette innebærer at friskt, oksygenrikt vann er brakt ned til bunnen – til glede for bunnfaunaen som på nytt får mulighet til å leve her.