Kunstige økosystemer gir viktig kunnskap om endringer i kystmiljøet
På Sørlandet og Vestlandet har tang, tare og ålegras blitt overgrodd og utkonkurrert av trådformete alger. Denne endringen i kystmiljøet har vært både omfattende og mye omtalt de seneste årene. Foreløpige undersøkelser har pekt på høyere temperatur og økt tilførsler av næringssalter som de sannsynligvis viktigste årsakene til disse dramatiske endringene.
I en utredning til Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) pekt på flere påvirkningsfaktorer som i ulik grad kan tenkes å medvirke til denne negative utviklingen.
– På NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand har vi bygget opp et anlegg med store bassenger, såkalte mesocosmer, med gruntvannsøkosystemer, der vi har mulighet til å teste ulike påvirkningsfaktorer i kontrollerte omgivelser. Dette gjelder blant annet «ovenfra og ned-dominoeffekter» gjennom næringskjeder – noe som er lite studert fra norske kystområder, forklarer marinbiolog Hartvig Christie i NIVA.
Fra andre land har man påvist at ved reduserte forekomster av en topp-predatorer, som torsk eller andre store fisk, kan mindre predatorer, slik som leppefisk, blomstre opp og påvirke kystøkosystemer, slik at merkbare endringer oppstår.
– Mekanismen er at disse mindre predatorene beiter ned små snegl og krepsdyr som normalt holder trådalgene i sjakk, sier Christie.
Vanskelig å undersøke i felt
I skandinaviske kystfarvann tyder det på at mindre predatorer som små fisk og krabber kan blomstre opp etter at kysttorsk har blitt redusert. Å påvise bestandsendringer av små predatorer og å teste effekten (påvirkninger på resten av økosystemet) av slike endringer, er svært vanskelig å få til ute i felt. Imidlertid er leppefisk en interessant kandidat å teste, siden disse antas å øke som følge av nedgang i torskebestanden. (Samtidig antas det at leppefisk også reduseres flere steder på grunn av intensivt fiske til avlusing i lakseanlegg.)
– På NIVAs forskningsstasjon har vi 12 store bassenger der vi gjennom mange år har etablert fungerende økosystemer med et stort mangfold av makroalger (tang) og dyr. I disse bassengene har vi gjennom forsøk over flere måneder testet hvilke påvirkninger leppefisk (bergnebb) kan påføre disse økosystemene, sier Christie.
Hvert basseng er på 12 kubikkmeter, ca. 1,5 meter dype, med en trinnvis skrånende bunn, utstyrt med bølgemaskin og tidevannsregulator. Bassengene forsynes med gjennomstrømmende vann fra fjorden utenfor.
Tester viser tydelige forskjeller
NIVAs forskere testet effekten av både leppefisk (bergnebb) og strandkrabber. Forsøkene startet opp med individtetthet på ca. 1,5 pr. kvadratmeter bunn om våren og med gradvis økning til litt over 3,5 individer pr. kvadratmeter utpå høsten.
– Særlig i bassengene med leppefisk fikk vi en klar økning i dekning av trådalger, mens alle kontrollbassenger uten leppefisk var minimalt påvirket av trådalger, forteller Christie.
Både leppefisk og krabber spiser de små dyrene som skal holde trådalgene unna, men ytterligere analyser vil si mer om denne sammenhengen. I og med at sommeren 2018 var veldig tørr og varm, vil eksperimentet gjentas nå i 2019.
– Får vi en våtere og mer normal sommer, er vår hypotese at effekten av leppefisk vil bli større – men dette må altså testes. Foreløpig virker det imidlertid tydelig at leppefisk og andre små predatorer vil bidra til endringer i grunne, kystnære økosystemer. Vi har også indikasjoner på at endringene kan variere med sammensetning av tilgjengelige byttedyr. Dette er kunnskap som kan nyttes ved forvaltning av kystens miljø, for eksempel ved å foreslå tiltak, avslutter NIVA-forskeren.