Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?

I løpet av de siste tiårene har kystøkosystemene i Skagerrak gått gjennom store endringer. Mange forskere og blåskjellentusiaster ser med bekymring på blåskjell-kollapsen i Oslofjorden og andre steder i Sør-Norge. Økt predasjon er lansert som en sannsynlig årsak. Den tidligere så velkjente kysttorsken er i dag et sjeldent syn, og i dens fravær øker mindre rovdyr i antall.

Inntil nå har forskningen ikke kunnet peke på en konkret årsak til at blåskjellene er på så kraftig retur.

– I andre land er det påvist hvordan byttedyr øker i forekomst og endrer økosystemet når antall rovfisk minker etter for eksempel overfiske. I våre kystfarvann er ikke dette særlig studert, men etter at torsken nærmest er forsvunnet fra Sør-Norge forventes en økning blant torskens byttedyr som leppefisk og krabbe. For oss har det derfor vært viktig å studere hvilken påvirkning disse små rovdyrene har på hele økosystemet, forklarer Hartvig Christie, seniorforsker i NIVA og forfatter av den ferske publikasjonen «Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?».

Blåmandag for blåskjell

Med mål om å kaste nytt lys over saken har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) brukt store, kunstige tidevannsbassenger for å undersøke hvordan to såkalte mesopredatorer (predatorer/rovdyr på mellomnivå) påvirker strukturen i bestemte typer økosystemer under vann.

I økosystemer på hardbunn der blåskjell lever, gjelder dette særlig leppefisken bergnebb og strandkrabbe.

– På NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand ved Oslofjorden har vi bygget 12 store bassenger med vannforsyning, tidevannsregulering og bølgemaskin. Her har det gjennom flere år blitt etablert tilnærmet naturlige økosystemer som består av tang og andre alger og dyr som naturlig hører hjemme i strandsonen, sier Christie.

I disse tidevannsbassengene, også kalt mesocosmer, finner vi altså forskjellige typer naturtro, marine kystøkosystemer. I forbindelse med dette forsøket ble steiner dekket med blåskjell hentet inn fra en naturlig strand og plassert i bassengene i løpet av to sesonger (juli/august og oktober).

Slik er det mulig å teste ulike miljøpåvirkninger under kontrollerte betingelser, forklarer Eli Rinde, seniorforsker i NIVA og medforfatter av overnevnte publikasjon.

– Eksperimenter med disse små rovdyrene har vist hvordan de kan påvirke systemet gjennom flere ledd i næringskjeden. Leppefisk og strandkrabber spiser opp små dyr som er viktige brikker nedover i systemet. Dette kan føre til effekter som blant annet forsterker såkalte eutrofi-effekter som man får ved utslipp av kloakk eller annen tilførsel av mye næringssalter, og som truer ålegras, sukkertare og andre marine naturtyper, sier Rinde.

Blåskjell: favorittføde

NIVA-forskernes bassengundersøkelser viser tydelig at blåskjellene raskt ble konsumert av krabber og bergnebb. Etter bare noen timer var det meste av de små delikatessene konsumert av disse glupske rovdyrene. Til sammenligning ble det registrert høy overlevelse i bassengene uten tilførsel av rovdyr.

Liknende eksperimenter ble gjentatt to ganger i 2019 og én gang i 2020, med samme resultat.

Med visshet om at både strandkrabbe og bergnebb rapporteres å øke i antall – sannsynligvis relatert til mangel på eller nedgang i antall av større predatorer som torsk – mener forskerne at bassengforsøkene tydelig viser effekten av et høyere predasjonstrykk på små blåskjell.

– Selv om disse resultatene ikke utelukker andre årsaker til kollapsen i blåskjellbestanden, viser de at leppefisk og strandkrabber raskt og effektivt fjerner all blåskjellyngel slik at blåskjellene ikke rekker å vokse opp. Skjellene ble raskt angrepet og spist selv om bassengene rommer rikelig med andre byttedyr som snegl, børstemark, tanglopper og andre små krepsdyr, sier Rinde.

Naturtro forsøk

Ifølge NIVA-forskerne er disse store bassengene verdifulle verktøy når man skal teste miljøpåvirkninger på økosystemnivå i kystvann. Ved å etablere økosystemer med et høyt biologisk mangfold i disse bassengene kan forskerne under kontrollerte betingelser teste ut ulike påvirkninger som er vanskelig å utføre i naturen. Og i motsetning til akvarier, utgjør mesocosmer større volumer der forskerne kan etablere mer komplekse økosystemer.

– NIVAs bassenger på Solbergstrand er de eneste av sitt slag i verden, og disse bør kunne brukes mer til å teste ut naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som er viktige for forvaltningen av våre kystøkosystemer. Siden det er såpass mange som 12 like bassenger, kan man teste påvirkningsfaktorer hver for seg – og sammen. Dette gir ny og viktig kunnskap for å forstå hvordan vi kan forvalte naturverdiene, avslutter Christie.