Prosjekter

Overvåkingsprogrammet for Indre Oslofjord har gjennomført undersøkelser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi hvert år siden 1970-årene.

Prosjektet overvåker økologiske effekter av utslipp av finpartikulært steinstøv fra bruddene til bekker og elver i området.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Programmet "Overvåking i referanseelver" består av overvåking i antatte referanselokaliteter i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Programmet følger med på nivåer, trender og effekter av de mest miljøfarlige tungmetallene og organiske miljøgifter i marine organismer langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Varangerfjorden, og på Svalbard.

Overvåkning av miljøtilstanden i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om fjordens miljøtilstand og tilførslene til den fra landområdene og elvene rundt fjorden.

PAIRWISE har som mål å øke kunnskapen om antimikrobiell resistens (AMR) som forurensning i vannmiljøer, dyreliv og husdyr. PAIRWISE fokuserer på spredningen og dynamikken til antibiotikaresistente bakterier, antibiotika-resistensgener og antibiotika i vannmiljøer som påvirkes av avløpsrenseanlegg.

PAPILLONS’ overordnede mål er å belyse bærekraften av plastbruk i europeisk landbruk med tanke på utslipp og påvirkning fra mikro- og nanoplast og deres kjemiske tilsetningsstoffer i jord. Gjennom nye anvendelser av det seneste innen analytisk kjemi, materialvitenskap, datamodellering og nanofabrikasjonsteknologier, belyser vi kilder, adferd og virkninger av partikler i både mikro- og nanoskala.

Plastic pollution in freshwater environments is a pressing global concern due to its ability to accumulate in the environment. The long-term impacts of this pollution on freshwater ecosystems are still to understand. In PATTERN project, we aim to understand how plastics can influence nutrient composition and the natural exchanges in biological information, with a focus on the biofilms colonizing plastic’s surface. We aim to rate the environmental relevance of these processes and to assess the threshold at which plastic pollution disrupts freshwater ecosystem functioning.

De fleste tenker på invasive arter som en plage med negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet og kostnader for samfunnet. Noen invasive arter kan imidlertid også ha fordeler, og det gjør det vanskelig å velge forvaltningsstrategi.

Prosjektets overordnede mål er å bidra til at den nye globale avtalen for å bekjempe plastforurensning blir effektiv, og at den tar hensyn til behovene og omstendighetene i utviklingsland og overgangsøkonomier. Blant annet støtter prosjektet en uavhengig koalisjon av forskere som arbeider for at avtalen skal baseres på oppdatert og uavhengig forskning.

I PROLAND undersøker vi kilder til plastforurensning i landbruksjord. I prosjektet skal fire kilder som kan tilføre plastforurensning i jorda undersøkes: avløpsslam, kompost og biorest, landbruksplast og avsetninger fra atmosfæren. Konsentrasjoner av plast, plasttyper og additiver knyttet til plast skal kvantifiseres i landbruksjord fra ulike områder. Videre skal det vurderes hvilke risikoer mikroplast, plastadditiver og plantevernmidler utgjør for jordøkosystemet. Her skal ulike eksponerings- og mobilitetsstudier i laboratoriet gjennomføres.

NIVA inngår, sammen med andre aktører, i et CICERO-ledet konsortium som har vunnet en eksklusiv rammeavtale for klima- og miljøkunnskap for Klima- og miljødepartementet (KLD) for 2023-2025. Sammen med partnere skal vi bidra med verktøy og fagkunnskap til utvikling av klima- og miljøpolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Økt brukt av folkeforskning i miljøspørsmål vil kreve styrket refleksiv praksis blant alle aktørene, på tvers av roller og ansvar i folkeforskningen. RefLab-prosjektet skal bidra til å bygge kompetanse i å reflektere rundt rolleforståelser og forventninger, datakvalitet og metoder, og forskningsansvar, risiko og etikk i folkeforskningsprosjekter.

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

RiskAOP (Quantitative Adverse Outcome Pathway Assisted Risk Assessment of Mitochondrial Toxicants) er finansiert av Norges forskningsråd som et uavhengig, banebrytende (FRIPRO) prosjekt for unge forskertalenter.

Rášša-prosjektet: Rettferdig og bærekraftig forvaltning av reinens landskap.

Det første av fem prosjekter i Nordisk ministerråds program for naturbaserte løsninger, restaurering, klimatiltak og blå/grønn infrastruktur.

Prosjektet bidrar til praktisk kunnskap om naturbaserte løsninger i Norden ved å sammenstille funn fra åtte forskjellige pilotstudier.