Nyheter
Viser 347 treff
![](/nyheter/_/image/97e1b7f4-6669-47c6-aeea-ea3acc50ba6a:3bea0bbba584ba4aeabc1001b9d52e3b661cfd5d/block-200-140/vansjo-rmc.jpg)
Welcome to MARS
Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. For å forstå og forutse hvordan ferskvann påvirkes av forskjellige faktorer, har EU-prosjektet MARS tatt i bruk innovativ datamodellering i Vansjø-Hobølvassdraget i Østfold.
Glomma og Lågen United
De syv regionale forskningsfondene har bevilget 4,2 millioner kr til prosjektet Glomma & Lågen United som skal forske på hvordan man kan samarbeide smartere om vannforvaltning, og redusere konflikter mellom forskjellige interesser.
![](/nyheter/_/image/3df573d4-f4b9-43af-821b-a6cda7c3d0c4:39fd49e35b99bc17ce343ff8712e7895cde08bd4/block-200-140/medium-gonadi-paracentrotus-lividus-riccio-di-mare-adventuredivingit.jpg)
Bærekraftig kråkebolleindustri
Den er en av verdens best betalte sjømatprodukter og påfører tareskogen skader for millioner av kroner. Kan det lønne seg å høste kråkeboller?
![](/nyheter/_/image/8ff5e856-22d4-42bf-b00d-f69457cff9f7:39b5951d3a0b0e835bbcab36bfe388e3582ca778/block-200-140/glomma-wikimedia-1.jpg)
Planprosessen i vannregion Glomma
Nylig foreslo Klima- og miljødepartementet endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforvaltningsplanene skal ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven, og fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndighet vil ikke lenger ha en formell rolle i arbeidet. En fersk rapport fra NIVA og NIBR har nettopp erfaringer med vannforvaltningsplanarbeidet som tema og er av høy relevans for både politikere, regional og kommunal forvaltning, samt brukerne av vannressurser.
Havforsuring i kystsonen: Forvaltning og strategi
Kystfarvann er under press fra både klimaendringer og havforsuring. De primære årsakene er de samme - utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt brensel, arealbruksendringer og sementproduksjon. Et nytt prosjekt skal gi ny kunnskap om forsuring av kystsoner – samt hvordan forvaltningsplaner kan sørge for økologisk sikkerhet og lønnsomhet under skiftende forhold.
Trådalger truer Vestlandets økosystemer
En ullen algevekst overgror stortare, sukkertare, bløtbunn og til dels ålegras i skjærgård og fjorder på Sørlandet og Vestlandet. Årsaken er ukjent, konsekvensene kan bli store.
Urbane problemer for gråmåkene
Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.
NIVAs Myanmar-prosjekt presentert under IFAT
Myanmar-prosjektet ble i slutten av mai presentert under IFAT, verdens ledende messe for vann, avløp, avfall og ressurs-forvaltning.
![](/nyheter/_/image/5e4f2275-6bb1-49b7-8f36-013015f17a01:045086e0dc7e52a61b61f4f5bec60db8c91582c5/block-200-140/logo-ciens.png)
Urbane (miljø)utfordringer
Rask byvekst gir følger for planter, dyr og mennesker. Vi ønsker velkommen til et høyst aktuelt frokostseminar med smakebiter fra ferske publikasjoner og rapporter om utfordringer i urbane strøk.
6th Norwegian Environmental Toxicology Symposium
25-27. oktober 2016 arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) den sjette utgaven av NETS - Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS2016).
De første blymålingene fra Amundsenhavet ved Sydpolen
Arbeidet med å redusere utslipp av bly til miljøet har pågått i flere tiår. Utfasingen av blyholdig bensin har vist seg vellykket, og forskere ser en nedgang i blyforurensing av miljøet. En rimelig antagelse er derfor at konsentrasjonene av bly er redusert også i Sørishavet, men siden det også finnes naturlige kilder til bly ville forskerne finne ut hvor viktig det menneskeskapte bidraget er i fjerntliggende Sørishavet .
Pollution and Ecosystem Adaptation to Changes in the Environment (PEACE)
Påvirker eksponering for miljøgifter som finnes i naturen som følge av menneskelig aktivitet måten akvatiske økosystemer reagerer på endringer i miljøet?
![](/nyheter/_/image/46a10139-c84a-49b6-b4bf-1ad7b032105b:32dc495218af188c3b970979b43c14120850fb43/block-200-140/lake-ellasjoeen-photo-by-christensen.jpg)
Evolusjon i sanntid på Bjørnøya
Forskere fulgte verdens nordligste ferskvannsfisk i ett år. Resultatet forbløffet dem.
Miljøutfordringer ved kjemisk plantevern
I vern og behandling av planter og avlinger, benytter jordbrukere flere plantevernmidler. Midlene gjennomgår individuelle risikovurderinger for å avdekke potensielle miljøeffekter, men konsekvensene av kombinasjoner av disse er ofte ukjent. Den såkalte «cocktaileffekten» - om plantevernmidlene blir mer giftig ved blanding – har vært under lupen i flere år. Arbeidet er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Mattilsynet i henholdsvis 2013, 2014 og 2015.
![](/nyheter/_/image/fe131765-975e-4e5b-95bd-712b417965ad:98a2a32adc3289461dc65b3f2ff284d8e95f0c1a/block-200-140/deepwater-horizon-offshore-drilling-unit-on-fire-2010.jpg)
Miljøeffekter etter Deepwater Horizon-ulykken
20. april 2010 førte en eksplosjon på boreriggen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP, til en katastrofal olje- og gassutblåsning på Macondofeltet i den nordlige delen av Mexicogulfen, 66 km utenfor kysten av Louisiana (LA).
Populær publikasjon om Deepwater Horizon
Svært mange leser oversiktsartikkelen om Deepwater Horizon (DWH) - oljesølet som NIVA-forskerne Jonny Beyer, Hilde C. Trannum og Torgeir Bakke nylig publiserte i Marine Pollution Bulletin i samarbeid med medforfattere fra Canada og USA.
Fire år uten lakseparasitt i Lærdal
Fire år etter behandlingen med aluminiumsulfat, er lakseparasitten Gyrodactylus salaris fortsatt ikke påvist i Lærdalselva. Håpet om friskmelding rykker stadig nærmere.
Trådalger i Sognefjorden
Sensommeren 2016 undersøkte NIVA miljøtilstanden i makroalgesamfunn i Sognefjorden. Det forskerne fant ga grunn til bekymring.
2016 rekordvarmt på verdensbasis
Da er det offisielt: 2016 ble det varmeste året siden moderne målinger startet på midten av 1800-tallet. Rekorden fra 2015 ble slått, som igjen slo rekorden fra året før: 2014. På hjemlige trakter bekrefter NIVAs målinger fra Mjøsa denne trenden – med en generelt stigende trend i temperaturen i de øvre vannlagene.
Klimascenarier for Otra i år 2100
Otra er Sørlandets mest vannrike vassdrag og er påvirket av både sur nedbør, vannkraftutbygging og klimaendringer. Nye klimamodeller kan gi en pekepinn på elvens – og den lokale laksens – fremtid.