Europeisk investering i marin restaurering

Ikke siden den siste store masseutryddingen for 65,5 millioner år siden har artene på kloden forsvunnet med like høy hastighet som i dag.  Den gangen smalt en asteroide ned på planeten og gjorde det ulevelig for mer enn 70 % av dyre- og plantelivet. I dag er det menneskelig aktivitet som gjør det vanskelig for planter og dyr, og tap av leveområder er den største trusselen mot artsmangfoldet. Men Europa samler seg til kamp: De ødelagte økosystemene skal repareres, og forskerne skal finne ut hvordan.

Viktig samarbeid

MERCES (Marine Ecosystem Restoration in Changing European Seas) er navnet på det europeiske samarbeidsprosjektet. Det ble startet i 2016 og har støtte fra EUs omfattende forskingsprogram Horisont 2020. Femten land er involverte i MERCES, og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er med som eneste norske bidragsyter. I mai i år kom den første rapporten. Den presenterer den samlede kunnskapen vi har om ødelagte marine leveområder – habitater, som det heter i fagterminologien – i dag, og oppsummerer den eksisterende kartleggingen av marine habitater i Europa.

- Rapporten er en svært viktig samling av bakgrunnskunnskap for restaureringsarbeidet som skal gjøres i Europa, sier Trine Bekkby, forsker ved NIVA og en av forfatterne bak rapporten.

Søkte oppskriften på suksess

Når MERCES går i gang med restaureringen, gjelder det å få tilbake mest mulig økosystem for pengene. Derfor må forskerne finne ut hvilke tiltak som er mest effektive. I den første rapporten har de fastslått hvilke egenskaper ved et habitat som er avgjørende for at restaurering skal være vellykket, og vurdert disse egenskapene for noen utvalgte nøkkelhabitater i europeiske hav. De utvalgte habitatene var sjøgresseng, tareskog og annen makroalgeskog, korallalgesamlinger, korallhager og andre havbunnshabitater. Felles for alle disse er at det er arter som i seg selv utgjør den tredimensjonale strukturen til habitatet, og dermed er grunnlaget for hele økosystemet de er omgitt av. Seks egenskaper for en vellykket restaurering ble identifiserte: dynamikk, forbindelse, romlig utbredelse, strukturell kompleksitet, mangfold og sårbarhet.

Pubertale spørsmål

Hvor fort vokser arten, og hvor lenge lever den? Det er spørsmål som er avgjørende for hvor fort habitatet kommer seg på beina igjen etter at det har blitt ødelagt. For en art som vokser sakte og blir veldig gammel, tar det ofte mange år før den blir kjønnsmoden og kan reprodusere. Korallrev er et slikt habitat, mens tare vokser fort og utvikler seg raskere.

Ulike gener leker best

Hvor god er forbindelsen mellom to habitater? Hvis to områder med sjøgress er tilstrekkelig nære hverandre, kan frø drive fra ett leveområde til et annet og spire der, og det genetiske mangfoldet av sjøgress øker, noe som ruster arten til å kunne takle endringer i miljøforholdene. Vellykket restaurering av sjøgressenger kan innebære at en planter nytt sjøgras nært et eksisterende sjøgrashabitat. Men skal det monne, må storskala restaurering til; stor romlig utbredelse av habitatet var et av suksesskriteriene for nøkkelhabitatene som ble vurdert.

Kompleks struktur gir stort mangfold

Har arten en kompleks tredimensjonal struktur? For habitater som utvikler seg sakte, som korallrev, er det spesielt viktig å ta vare på de voksne, store organismene framfor å bruke alle ressursene på nyetablering der arten allerede er forsvunnet, slik at en ikke risikerer å tape viktige habitat mens man venter på at de nye skal vokse til. En mangslungen struktur er fundamentet for et rikt økosystem med et mangfold av gener, arter, artssamfunn og funksjoner; for de fleste typer habitater følger mangfoldet naturlig med når habitatets fysiske struktur er intakt. For andre typer av dyreliv på havbunnen, som ikke er habitatformende arter, er det er trolig mer effektivt å restaurere grupper av organismer som har ulike funksjoner heller enn spesielle arter. Eksempler på slike grupper er filtrerende og sedimentlevende organismer.  

Skadelig aktivitet må stoppes

Hvor sårbart er habitatet? Fiske med bunntrål kan ødelegge korallrev, mens overgjødsling og mudring kan være en stor trussel for både tareskog, andre makroalgeskoger og sjøgressenger. CO2-utslipp bidrar både til temperaturøkning og forsuring av havet, og sistnevnte er kritisk for koralldyrenes produksjon av kalk. I de fleste tilfellene må den menneskelige påvirkningen reduseres kraftig eller stoppes helt for at det ødelagte habitatet skal vokse til igjen.

Størst håp for tareskogene

Det internasjonale forskerteamet samlet trådene for nøkkelhabitatene og vurderte det samlede potensialet for restaurering av hvert habitat.

- Leveområder på havbunnen og koraller på store dyp er de habitatene som er vanskeligst å sette i stand igjen. Årsaken er sein vekst, lav reproduksjon og at leveområdene er svært sårbare for menneskelig aktivitet, sier Bekkby.

- Tareskogene kommer derimot ikke så galt ut totalt sett. Det er de som har størst sjanse for en vellykket restaurering, for de vokser fort og har god forbindelse med andre områder der tare vokser. Sammenlignet med de andre nøkkelhabitatene er tareskogene stort sett ikke truet fra så mange hold heller. Om kråkebollene fjernes, er allerede mye av jobben gjort for områdene i nord, avslutter Bekkby.