Når Himalayas isbreer smelter våkner miljøgiftene til liv

India, hjem til over en milliard mennesker, regnes i dag som en «hotspot» for kjemisk forurensning. Det finnes imidlertid lite data om forurensing av vannressurser i landet.

I en nylig publisert artikkel har forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i samarbeid med tsjekkiske og indiske kollegaer, funnet at smeltevann fra isbreer i Himalaya er en viktig kilde til forurensning i den 2 500 km lange Gangeselven.

- Smeltevannet frakter med seg miljøgifter som har ligget fastfrosset i breene, forklarer Luca Nizzetto, forsker i NIVA og blant forfatterne av artikkelen.

PCBlast from the past

Spesielt interessant var funnet av en gruppe kjemikalier, Polyklorerte bifenyler (PCB), som i Ganges i stor grad stammet fra smeltevann fra isbreer. Ny bruk av PCB har vært forbudt siden 1980, internasjonalt regulert gjennom den globale Stockholmskonvensjonen (POPs-konvensjonen).

- Det innebærer at atmosfærisk transport i tidligere tiår er en viktig faktor for dagens forurensningstilstand, sier Nizzetto.

- Slik påvirker de smeltende isbreene elvens vannkvalitet, og illustrerer koblingen mellom klimaendring og kjemisk forurensing.

Unikt

Artikkelen, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Pollution, har tatt for seg hvordan smeltevann fra isbreer kan være en kilde til langsiktig forurensing for vannressursene i en større regional kontekst, noe som verken har blitt gjort i India eller i et stort nedbørsfelt tidligere.

Gangesslettens store variasjon i landskap, klima og befolkning gjør den spesielt interessant for denne typen forskning.

Seasons in the sun

Forurensingseffekten fra isbreene er imidlertid ikke konstant, men varierer med årstidene. I tørkeperioder utgjør smeltevann fra breene opp til 20 % av elvens vannbestand, som gjør brevannet til en større bidragsyter til den totale mengden miljøgifter og forurensning i disse periodene.

Basert på prøver av luft, vann og atmosfærisk nedfall på ulike steder i nedbørsfeltet - som ble analysert for forekomster av en rekke miljøgifter – lagde forskerne en modell som beskriver Ganges-«scenarioet». Denne modellen kan komme til nytte i fremtidige prognoser for forurensingseksponering, samt til risikovurdering og risikostyring av myndighetene. Dette er svært viktig, da modellen dekker et geografisk område som omfatter 7 % av verdens befolkning, og et område med et rikt - og truet - biologisk mangfold.

Moderne kjemikalier blir viktigere

I en annen fersk artikkel fra det norsk-indiske prosjektet er temaet forekomst av moderne kjemikalier, såkalte perfluorerte forbindelser, i elvevann fra Ganges og i drikkevann fra brønner i nærheten. Resultatene viser at konsentrasjonene av disse kjemikaliene er lavere i Ganges enn i de store elvene i Europa, som tilsier at det foreløpig brukes mindre av slike stoffer i indiske forbrukerprodukter.

- Studien viser imidlertid også at det er en tett kobling mellom konsentrasjoner i drikkevann fra grunnvannsbrønner og vannet i elven, noe som betyr at dette er en type forurensning som er en trussel for framtiden, etter hvert som Indias forbruksmønster vil ligne mer på det i vestlige land, sier Nizzetto.

Manglende reguleringer

- Dette prosjektet har bidratt til å tette kunnskapshull omkring miljøgifter i India, samt til å legge et grunnlag for videre studier av effekten av klima på eksponering av organiske miljøgifter på miljøet, sier Thorjørn Larssen, forskningsdirektør i NIVA og leder av prosjektet.

Analyser av det juridiske rammeverket viste i tillegg at India har noe fragmenterte lover rundt miljøgifter, som ikke bidrar til et effektivt vern av verken befolkning eller miljø. Imidlertid har landet nylig vedtatt en strategi for utbedringer for Gangeselven.

- Funn, data og modellen dette prosjektet har levert er viktige verktøy som kan brukes til å legge til rette for strategiske tiltak i indisk miljø- og vannforvaltning, avslutter Larssen.