NYBRØK

Prosjektet er en del av FHFs satsing på optimalisering av brønnbåttransport og behandling av fisk i brønnbåt. Se her for utfyllende info om prosjektet på FHFs sider.

Ny kunnskap om biologisk risiko og effekter på fisk under transport og ved behandling i brønnbåt vil kunne føre til optimaliserte prosedyrer/praksis, og dermed lavere dødelighet, både under og i etterkant av operasjonene. I tillegg vil ny kunnskap på dette området muliggjøre utvikling av feltdiagnostikk, ha overføringsverdi til operasjoner i lukkede-/semilukkede systemer og settefiskanlegg. Samlet vil slik kunnskap bidra vesentlig til reduserte kostnader, forbedret fiskevelferd/-helse og økt bærekraft i hele næringen.

Rapport for prosjektet er nå tilgjengelig for lesning.

​Både transport, behandling og trenging av laks har vist seg å være en velferdsrisiko for oppdrettsfisk. Transport og behandling av levende laks i brønnbåt kan være risikofylt, men samtidig en aktivitet som havbruksnæringen er helt avhengig av.

De fleste transportene og behandlingene foregår relativt problemfritt, men med ujevne mellomrom rapporteres det om fiskevelferdsutfordringer og dødelighetshendelser. Foreløpig erfaring og kunnskap er innhentet gjennom 20–30 enkeltstående rapporter/notater som næringen har fått utført i samarbeid med herværende FoU-deltagere (hendelsesrapporter) og gjennom et innspillsmøte 9. mars 2022 med 30 deltagere fra næringen. Både hendelsesrapportene og innspillene peker på flere mulige årsaker; kvalitet på vannet som tas om bord (bl.a. organisk materiale, metaller, H₂S, lagringslengde), transport/behandling av svekket fisk (helseattest, fiske-CV, fiskestørrelse/-stadium), høy fiskebiomasse/tetthet, utstyr i brønnbåten som avgir metaller (sink og kobber) eller påvirker vannet i ugunstig retning (TGP o.l.), lav eller ingen vannutskifting og gjenbruk av behandlingsvann (akkumulering av metaller, organisk materiale, nitrogenforbindelser og mikrober), transport- og behandlingslengde, mangelfulle rutiner/kontroll/overvåking (bl.a. rester av desinfisering/vask, forhøyet CO₂-nivå/lav pH, høy oksygenmetning) eller en kombinasjon av disse. Flere av disse utfordringene finnes også i andre lukkede og semilukkede system, hvor gjensidig kunnskapsoverføring er viktig for å redusere biologisk risiko.

Prosjektet ser på næringsrelevante varigheter av undertrykk, vil utnytte og utvikle flere metodikker for å fange opp effekter av trykkendringer og komme med forslag til realistiske avbøtende tiltak dersom man finner det hensiktsmessig.

Å gjennomføre nye studier for økt forståelse av relevante problemstillinger der dagens eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig, for å utvikle konkrete tiltak som kan iverksettes for å oppnå vesentlig reduksjon av biologisk risiko ved bruk av brønnbåt til transport eller behandling.

Delmål

1. Å sammenstille og evaluere de mest relevante dødelighetshendelser under transport og ved behandling av laks i brønnbåt for å illustrere likheter og forskjeller, for dermed å kunne designe overvåkingsprogram og målrettede forsøk.
2. Å karakterisere effekten av vannkvalitet og akkumulerende forbindelser på laks under transport og ved behandling i brønnbåt.
3. Å karakterisere hvordan gassmetning og trykk før, under og etter transport og behandling i brønnbåt påvirker laksens velferd, helse og prestasjon, også etter den første tiden i sjøen.
4. Å integrere resultatene fra delmål 1–3 for å kunne illustrere sammenhenger mellom laksens velferd/helse, vannkvalitet og gassmetning, samt foreslå tiltak for å redusere biologisk risiko før, under og etter transport og behandling i brønnbåt.

​Ny kunnskap om biologisk risiko og effekter på fisk under transport og ved behandling i brønnbåt vil kunne føre til optimaliserte prosedyrer/praksis, og dermed lavere dødelighet, både under og i etterkant av operasjonene. I tillegg vil ny kunnskap på dette området muliggjøre utvikling av feltdiagnostikk, ha overføringsverdi til operasjoner i lukkede-/semilukkede systemer og settefiskanlegg. Samlet vil slik kunnskap bidra vesentlig til  forbedret fiskevelferd/-helse, reduserte kostnader og økt bærekraft i hele næringen. 

For å oppnå prosjektmålene skal det først foretas en grundig gjennomgang av dødelighetshendelsene som prosjektpartnerne stiller til rådighet (arbeidspakke 1 (AP 1)) for å justere det påfølgende arbeidet. Deretter vil effekter av vannkvalitet, akkumulerende forbindelser (AP 2) og gassmetning (AP 3) på laks under transport og ved behandling i brønnbåt kartlegges, både gjennom overvåking av transporter og behandlinger, samt kontrollerte forsøk. Resultatene fra AP 2 og AP 3 integreres og oppsummeres i AP 4 for å illustrere sammenhenger mellom laksens velferd/helse, vannkvalitet og gassmetning, samt foreslå tiltak for å redusere biologisk risiko før, under og etter transport og behandling i brønnbåt.

Forsøkene vil bli gjennomført ved Industrilaboratoriet (ILAB) og Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI AS). ILAB stiller nødvendig fisk til rådighet for alle eksponeringsforsøkene (både ved ILAB og NUI) og holder fisk for overvåking av senskader etter eksponering.

AP 1: Gjennomgang av dødelighetshendelser for å justere overvåkingsprogram og målrettede forsøk
Gjennomgå rapporter, notater og data fra de mest relevante dødelighetshendelsene og intervjue involvert personell. Basert på kjente biologiske risikoer og årsakssammenhenger utvikles et detaljert overvåkingsprogram for transport og behandling i brønnbåter som benyttes i AP 2 og AP 3. De kartlagte kunnskapshullene som gjelder effekter på fisk detaljeres og brukes til å justere forsøksoppsettene som er beskrevet under AP 2 og 3.

AP 2: Effekt av vannkvalitet under transport og behandling
En rekke undersøkelser har avdekket unormalt høye sink-konsentrasjoner, overmettet vann, forhøyet konsentrasjon av nitrogenforbindelser, H₂S og rester av vaskemidler/ desinfeksjonsmidler i forbindelse med dødelighetshendelser.

Det skal gjennomføres kontrollerte forsøk der effekten av metaller som laksen kan bli eksponert for i brønnbåt, isoleres. Samt kartlegge effekten av vannkvalitet og akkumulerende forbindelser på fisk under minst to caser av hver av de mest relevante brønnbåtoperasjonene.

AP 3: Gassmetning i vann og effekt på laks under transport og ved behandling i brønnbåt.
Eksisterende kunnskap relevant for trykkfallsyke hos laks sammenstilles og diskuteres i en tverrfaglig gruppe med kompetanse innen vannfag, human- og fiskefysiologi, klinisk og diagnostisk veterinærmedisin, dykkemedisin (human), skipskonstruksjon, samt praktisk kompetanse fra relevante arbeidsoperasjoner. Videre vil det bli gjort kontrollerte forsøk for å etablere bedre forståelse for mulige konsekvenser av ulike scenarier som er relevant for praktiske operasjoner med brønnbåt. Dette danner igjen grunnlag for feltundersøkelser som skal etablere feltrelevant logging og diagnostikk, samt se etter samsvar mellom kontrollerte forsøk og funn gjort under kommersielle forhold. Det søkes å framskaffe validerte metoder for undersøkelse av gassblæretraume for bruk i felt, basert på inngående undersøkelser under kontrollerte forhold med metodikk hentet fra dykkemedisin.

AP 4: Integrere resultater fra AP 2 og AP 3 for å illustrere sammenhenger mellom laksens velferd/helse, vannkvalitet og gassmetning, samt foreslå tiltak for å redusere biologisk risiko før, under og etter transport og behandling i brønnbåt
For å få en bedre forståelse av hva som kan redusere biologisk risiko under brønnbåtoperasjoner og føre til best mulig prestasjon etter overførsel til sjø vil resultatene fra AP 2 og AP 3 integreres.

AP 5: Prosjektorganisering, administrasjon og formidling
Prosjektet vil ledes av seniorforsker/Phd ved NIVA Akvakultur, Ole-Kristian Hess-Erga. Forskere fra Aqua Kompetanse (fiskehelse/analyseverktøy/statistiske analyser), UiB (fiskefysiologi/ analyseverktøy/statistiske analyser), Patogen (fiskediagnostikk/ analyseverktøy/statistiske analyser), Seafarming Systems (marin- og pumpeteknologi), NUI (forsøk/biofysikk/dykkemedisin), ILAB (forsøk/-design/fiskevelferd/-helse), APN (transport / miljøtoleranse / litteratursammenstilling) og NIVA (vannkvalitet/fiskevelferd/-helse/mikrobiologi/adm.) vil ha ansvar for sine spesifikke fagområder og tilhørende arbeidspakker. Møter, kommunikasjon, formidling av resultater og rapportering vil håndteres under denne arbeidspakken.