Laks kan få trykkfallsyke under simulert lasting

NYBRØK-prosjektet har gjennomført kon trollerte fiskeforsøk i trykkammer. Forsøkene har simulert trykkforhold og varighet i ytterkant av det som benyttes i brønnbåter.

Bakgrunnen for undersøkelsene er enkelthendelser ved lasting og lossing av brønnbåt, hvor man har sett redusert fiskevelferd og fiskedød, og mistenker at årsaken er trykkfallsyke.

I forsøkene er det undersøkt hva som frambringer trykkfallsyke («gassboblesyke»/«dykkesyke») hos atlantisk laks og hvilke typiske adferdsendringer som følger av dette.

Observasjon av spesifikke adferdsendringer gjør det mulig å iverksette avbøtende tiltak som hindrer at fisken får trykkfallsyke. Endret adferd og gassbobler i gattfinne kan oppdages med videokamera og brukes som en indikator på trykkfallsyke.

Forsøkene simulerte trykkforhold og varighet (tid fra første til siste fisk er lastet/ losset) i øvre område av det som benyttes i brønnbåter, hvor fisk og vann suges om bord (lasting) og trykkes ut igjen (lossing).

I forsøkene ble sjøvann med 12 fisk om gangen enten dekomprimert (fra høyere til lavere omgivelsestrykk - lasting) eller komprimert (fra lavere til høyere omgivelsestrykk - lossing) i løpet av få sekunder og holdt ved det aktuelle omgivelsestrykket i maksimalt 150 minutter.

Den simulerte lasteprosessen innebar dekomprimering av fisk fra normalt overflatetrykk (1 ata) til et lavere trykk; 0,4 ata (tilsvarer 6 meters «sugehøyde» eller atmosfæretrykket ved ca. 7000 meters høyde) og den simulerte losse prosessen innebar komprimering fra normalt overflatetrykk (1 ata) til et høyere trykk; 2,6 ata (tilsvarer 16 meters vanndybde) i trykkammer.

Etter å ha holdt omgivelsestrykket på 0,4 ata eller 2,6 ata i varierende tid, ble fiskene returnert tilbake til normalt omgivelsestrykk. Deretter ble fisken undersøkt for å finne mulige effekter av eksponeringen.

Fiskene ble nøye observert med video under hele forsøket for å karakterisere atferdsendringer, spesielt med tanke på tidlige indikasjoner på trykkfallsyke.

Rett etter dekomprimering til 0,4 ata slapp fisken ut gass fra svømmeblæren og søkte nedover i vannsøylen. Mot slutten av holdetiden endret fisken adferd. Ved komprimering til 2,6 ata søkte fisken derimot først oppover i vannsøylen, og endret ikke adferd mot slutten av holdetiden.

Etter om lag en time ved 0,4 ata ble det i alle forsøkene observert enkelte individer med raske svømmebevegelser, noen ganger også med rykkvise bevegelser. Senere i forløpet så man fisk som fikk problemer med oppdriftslikevekten og fisk som ble liggende i sideleie på bunnen. Ultralydundersøkelser og visuelle observasjoner etter eksponering, påviste bobler i blodomløpet og finner hos enkelte fisk.

Andelen fisk med avvikende adferd og bobler i blodomløpet og i finnene, økte med eksponeringstiden (60 til 113 minutter). Omfattende boble dannelse var alltid assosiert med fiske død. Dette viser at trykkfallsyke kan påføres laks ved et slikt omgivelsestrykk og varig het i simulerte lasteoperasjoner. Laks tåler tilsynelatende lossing (komprimering) under testede trykkforhold bedre, men gjenstående analyser kan endre disse foreløpige observasjonene.

Det gjenstår fortsatt en del tolking av resultatene, men mye tyder på at det kan være bra for fiskevelferden å begrense lastetiden til under en time ved trykkforhold rundt 0,4 ata. Ettersom forsøk under kontrollerte betingelser aldri vil være en nøyaktig gjengivelse eller representasjon av virkelige operasjoner, skal det senere i år også gjennomføres feltstudier i brønnbåter.

Endret adferd og gassbobler i gattfinne kan oppdages med videokamera i brønnen og er en mulig indikator på trykkfallsyke. En slik rask og enkel vurdering av gattfinne kan evt. bekreftes ved obduksjon av slik fisk i ettertid. Gassbobler i finner vil bli undersøkt og systematisert nærmere i en masteroppgave ved UiB og Aqua Kompetanse

Saken ble først publisert i magasinet Norsk Fiskeoppdrett og på kyst.no.