Mikroplast i Oslos elver
Hvor mye mikroplast som befinner seg i norske ferskvannssystemer er ikke kjent for hverken forskere eller forvaltning. NRK Vestfold meldte i helgen at kommunene i vannområdet Aulivassdraget søker Miljødirektoratet om støtte til å lete etter mikroplast ved utløpet på Ilene utenfor Tønsberg.
En naturlig antagelse er at jo mer urbane elvene er, jo mer plast vil man finne. Som en del av sine mastergradsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen se nærmere på denne antagelsen – og valgte Alnaelva og Akerselva som gjenstand for undersøkelsene.
Plast også i ferskvann
Ved å benytte en såkalt flottør som skiller plast fra sedimenter, kunne Buenaventura og Bottolfsen stadfeste at også ferskvannssystemer er gjenstand for mikroplastforsøpling.
- Undersøkelsene viser at det er mer mikroplast i Akerselva enn i Alnaelva, sier Inger Lise Nerland Bråte, doktorgradsstipendiat i NIVA, som sammen med seniorforsker Susanne Claudia Schneider veiledet de to masterstudentene.
Akerselva går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika (Foto: Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen).
Resultatene viser også at det er mer plast i Akerselva jo lenger unna Maridalsvannet – Oslos drikkevannskilde – man kommer.
340 plastpartikler per liter
I Akerselvas sedimenter fant forskerne plast av typen polyuretan (PUR), polyvinylakohol (PVA) og akrylpartikler, materialer som blant annet benyttes i maling, samt mengder av polyetylen (PE) - som er den polymeren det lages mest av i verden (plastposer og ulike engangsforpakninger er ofte laget av PE).
- Maksimalt fant de hele 340 partikler per liter sediment som mistenkes å være plast i Akerselva, forteller Nerland Bråte.
Partiklene som ble funnet i Akerselva rangerte fra omtrent 0,5 mm til 3 mm - og kategoriseres dermed som mikroplast (mindre enn 5 mm). Partiklene som er mindre enn 0,5 mm ble ikke undersøkt på grunn av deteksjonsproblemer – de er for små til å oppdages.
Nerland Bråte understreker at dette er et problem.
- Desto mindre plastpartiklene er, jo flere dyr kan få i seg denne plasten – som for eksempel fisk og krepsdyr, sier NIVA-forskeren.
Plastpartikler mindre enn 5 mm kategoriseres som mikroplast. Disse partiklene er alle fra Alnaelva (Montasje: NIVA).
Vegstøv i Alnaelva
I Alnaelva ble det funnet mindre mengder mikroplast i sedimentene, noe som trolig kan komme av en mer steinete bunn og at det dermed ikke er like «lett» for mikroplastpartiklene å sedimentere eller synke ned i bunnen - samt at partiklene som regel var større enn i Akerselva.
Som i Akerselva fant Buenaventura og Bottolfsen mye polyetylen (PE) i Alnaelva, og også såkalt «veistøv», som for eksempel bildekkpartikler. Da Alnaelva er i tilknytning til europavegen E6 var dette ikke uventet.
«microTyre»
Et nytt forskningsprosjekt i NIVA skal se på nettopp bildekkslitasje som kilde til mikroplast.
Prosjektet, kalt «microTyre», skal etablere en analysemetode for å identifisere mikroplast fra bildekkene, ta prøver fra sedimentasjonsbassenger/tunellvaskevann samt elver/bekker nedstrøms fra disse for å identifisere hvorvidt bildekk-partikler transporteres mot og ender opp i Oslofjorden, samt presentere empiriske tall på de reelle utslippene.
>> Les mer: Mikroplast fra bildekk - hva havner egentlig i havet?
Til havs eller til bunns?
De preliminære studiene utført av Buenaventura og Bottolfsen viser, ikke overraskende, at det er mengder av mikroplast i våre urbane elver, og kildene primært er lokale forurensingspunkter og den plasten vi bruker mest av i samfunnet generelt.
- Vi trenger mer kunnskap om nivåer av mikroplast i norsk miljø, og hvordan mikroplasten eventuelt fraktes via elvene og ut i havet - eller om plasten blir liggende i våre elvesedimenter og påvirker det lokale økosystemet negativt, avslutter Inger Lise Nerland Bråte.