Innsjøer

FutureLakes har som mål å vise hvordan teknologiske og naturbaserte løsninger kan revolusjonere beskyttelsen av europeiske innsjøer.

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

Øst for Moss, rett nord for Rygge flystasjon, ligger en perle av en innsjø kjent for båtliv, fiske, bading og padling, samt for fantastiske forhold for turskøyting om vinteren. Dette er idylliske Vansjø! Men under overflaten har det ikke alltid vært like idyllisk…

I BEDREVANN-prosjektet skal vi studere virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere med Akersvannet i Vestfold som pilotområde. Akersvannet er en svært næringsrik innsjø med årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier. Vann fra innsjøen brukes til vanning av omkringliggende jordbruksområder hvor det i stor grad dyrkes grønnsaker, og dette kan utgjøre en risiko for trygg matproduksjon.

Vi trenger bedre kunnskap om forekomsten av antimikrobiell resistens (AMR) i overflatevann, særlig nedstrøms for urbane renseanlegg. I dag finnes det imidlertid ingen europeisk oversikt over forekomsten av AMR i overflatevann. Dette prosjektet vil utvikle en grunnleggende metodikk for overvåking av antimikrobiell resistens i overflatevann på europeisk nivå.

FuNitr vil bidra med ny kunnskap og nye verktøy for å sikre en trygg implementering av CO2-fangstteknologi, og vil dermed støtte det nasjonale Langskip-prosjektet for CO2-fangst og -lagring.

Det overordnede målet med FutureLakes er å demonstrere innovative løsninger som er nødvendige for å endre restaureringen av europeiske innsjøer.

 

Programmet samler overvåkningsdata fra cirka 20 land i Europa og Nord-Amerika for å overvåke og undersøke i hvilken grad luftforurensning påvirker innsjøer og elver, særlig med hensyn til forsuring, tungmetaller og miljøgifter.

MadMacs-prosjektet har som mål å finne årsakene til masseutvikling av vannplanter, og å studere de direkte og indirekte konsekvensene av fjerning av dem på økosystemfunksjoner og -tjenester.

I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. Undersøkelsen bidrar å skaffe data til oppdatering av tålegrenser for forsuring, vannkjemidata til tilstandsklassifisering av innsjøene og data til modellering av vannkjemi i innsjøer som ikke overvåkes.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

Hensikten med overvåkningsprogrammet er å skaffe referansedata fra upåvirka vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR): Programmet består av basisovervåking av store og betydelige vannforekomster og grensevassdrag.

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.