Innsjøer

Klimaendringer smelter isbreene raskere, med tydelige spor i vannmiljøet som resultat. Som en «vaktpost» i høyfjellet gir fjellsjøen Gjende tidlige signaler om hvordan økosystemer påvirkes av et endret klima.

FutureLakes har som mål å vise hvordan teknologiske og naturbaserte løsninger kan revolusjonere beskyttelsen av europeiske innsjøer.

Konsentrasjonene av fosfor i Mjøsa er høyere, men ikke kritisk høye, ett år etter ekstremværet «Hans».

I BEDREVANN-prosjektet skal vi studere virkningen av cyanotoksin-forurenset vanningsvann i landbruket og risikoen for matprodusenter og sluttbrukere med Akersvannet i Vestfold som pilotområde. Akersvannet er en svært næringsrik innsjø med årlige oppblomstringer av toksinproduserende cyanobakterier. Vann fra innsjøen brukes til vanning av omkringliggende jordbruksområder hvor det i stor grad dyrkes grønnsaker, og dette kan utgjøre en risiko for trygg matproduksjon.

Vi trenger bedre kunnskap om forekomsten av antimikrobiell resistens (AMR) i overflatevann, særlig nedstrøms for urbane renseanlegg. I dag finnes det imidlertid ingen europeisk oversikt over forekomsten av AMR i overflatevann. Dette prosjektet vil utvikle en grunnleggende metodikk for overvåking av antimikrobiell resistens i overflatevann på europeisk nivå.

FuNitr vil bidra med ny kunnskap og nye verktøy for å sikre en trygg implementering av CO2-fangstteknologi, og vil dermed støtte det nasjonale Langskip-prosjektet for CO2-fangst og -lagring.

Det overordnede målet med FutureLakes er å demonstrere innovative løsninger som er nødvendige for å endre restaureringen av europeiske innsjøer.

Programmet samler overvåkningsdata fra cirka 20 land i Europa og Nord-Amerika for å overvåke og undersøke i hvilken grad luftforurensning påvirker innsjøer og elver, særlig med hensyn til forsuring, tungmetaller og miljøgifter.

MadMacs-prosjektet har som mål å finne årsakene til masseutvikling av vannplanter, og å studere de direkte og indirekte konsekvensene av fjerning av dem på økosystemfunksjoner og -tjenester.

I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. Undersøkelsen bidrar å skaffe data til oppdatering av tålegrenser for forsuring, vannkjemidata til tilstandsklassifisering av innsjøene og data til modellering av vannkjemi i innsjøer som ikke overvåkes.

Programmet skal gi informasjon om forekomst og nivå av vannforskriftens prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer i ferskvannsfisk.

Sammen med NIBIO gjennomfører vi tiltaksorientert overvåking i elver og innsjøer i vannomårde Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget).

Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i de tre baltiske landene og Norsk institutt for vannforskning om restaurering av innsjøer.

Hensikten med overvåkningsprogrammet er å skaffe referansedata fra upåvirka vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR): Programmet består av basisovervåking av store og betydelige vannforekomster og grensevassdrag.

Seksjon for nedbørfeltprosesser jobber med å forstå hvordan ulike forurensninger spres i miljøet og hvordan de påvirker vannkvaliteten i elver, innsjøer og fjorder. Våre studier legger grunnlaget for og støtter politiske retningslinjer og utbedringer for å redusere uønskede miljøpåvirkninger.