Oslofjorden gror igjen
– Den nye kartleggingen er urovekkende. Resultatene viser en tydelig negativ utvikling i Oslofjorden. Det er derfor viktig med nye tiltak, slik at fjorden ikke gror igjen sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
>> Les hele saken hos Miljødirektoratet her
Oppvekstområdene til fisk og andre dyr blir borte
Sjøgress og alger danner tette enger og skoger på sjøbunnen. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for en rekke marine dyr og planter.
Undersøkelsene viser en ytterligere forverring i Oslofjorden. Når sukkertareskogen forsvinner, blir også oppvekst- og leveområdet for mange andre arter borte. Dette kan være en viktig årsak til at det blir færre kysttorsk i Oslofjorden.
På lengre sikt er det fare for at ytterligere økte temperaturer og økt avrenning fra land, som igjen øker nivået av næringssalter og mengde partikler i sjøen, forsterker den negative utviklingen.
– Kartlegging av marin natur hjelper oss å forstå sammenhengen mellom arter, naturtyper og miljøforholdene langs kysten. Og til å velge de riktige tiltakene for å gjøre miljøtilstanden i Oslofjorden bedre, sier Hambro.
Ålegrasenger nedgros av “lurv”
Ålegras danner tette undervannsenger på områder med myk mudder- og sandbunn nære land. Ålegrasengene er viktige hjem for mange marine arter, de lagrer store mengder karbon og beskytter strandkanten mot erosjon fra bølger.
NIVA undersøkte 99 ålegrasenger – som dekker 1265 mål - i indre og midtre del av Oslofjorden i august i fjor.
Ålegrasenger ble også kartlagt i regi av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet fra 2007 til 2010. 75 av engene som ble undersøkt i 2020, har sammenlignbare data.
De nye resultatene ti år etter viser at 67 prosent av engene med ålegras har redusert nedre voksegrense. 66 prosent av engene var mer overgrodd og tildekt av trådalger (lurv).
