Mjøsa risikerer økt algevekst

Til tross for betydelig bedring av vannkvaliteten siden Mjøsaksjonen på 1970- og 80-tallet, er det fortsatt for mye næringsstoffer i de nedre delene av flere av tilløpselvene. Likevel har den økologiske tilstanden i Mjøsa vært god i flere år.

De siste årene er det derimot tendenser til at den økologiske tilstanden i innsjøen har forverret seg og nærmet seg grensen til såkalt moderat tilstand. I Furnesfjorden, som er en sidearm til Mjøsa, har tilstanden vært moderat de to siste årene, slik at miljømålet om god økologisk tilstand ikke ble nådd. Det er særlig mengden alger og sammensetningen av algesamfunnet – med tilstedeværelse av arter som indikerer litt for mye næringssalter –  som er bestemmende for den økologiske tilstanden i Mjøsa.

Fosfor og forringelse

I samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) utarbeidet rapporten Eutrofiering av Mjøsa. Kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i ni delnedbørfelt på oppdrag for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver.

– Vi har blant annet vært opptatt av å finne ut hvilke tilførselskilder som preger Mjøsa, forteller prosjektleder og NIBIO-forsker Marianne Bechmann.

– I tillegg har vi beregnet hva slags effekter mulige tiltak vil ha.

NIVA-forsker Jan-Erik Thrane er prosjektleder for overvåkingen av Mjøsa med tilløpselver, som NIVA gjennomfører på oppdrag for Vassdragsforbundet. Han forteller at tilførsel av fosfor er den viktigste årsaken til økt algevekst, såkalt eutrofiering, i ferskvann.

– Vi har det siste tiåret sett en økning i tilførslene av fosfor til Mjøsa, noe som kan skyldes økt avrenning og flere år med relativt store flommer. En oppblomstring av blågrønnalger på badestrender i Mjøsa sommeren 2019 kan tyde på en forverring av innsjøens tilstand, sier han.

Flere husdyr og for dårlig avløpsrensing 

I flere av de ni nedbørfeltene til Mjøsa har det de siste 20 årene vært en økning i antall husdyr med en tilsvarende økning i spredning av fosfor fra husdyrgjødsel.

– Fosforinnholdet i jordbruksjorda har økt i samme periode, noe som fører til økt risiko for fosforavrenning, forklarer Bechmann.

– Det er også betydelige tilførsler av fosfor fra spredte og kommunale avløpsanlegg. Dette er fosfor som er lett tilgjengelig for algene og bidrar til eutrofiering.

Thrane forteller at det er grunn til å tro at klimaendringene, med mer nedbør og økt forekomst at ekstreme nedbørsepisoder, vil kunne gi økt avrenning og større tilførsler av næringsstoffer til Mjøsa i årene som kommer.

– Det kan medføre at innsjøens tålegrense overskrides. Med mindre det settes inn tiltak, vurderer vi dermed at det er risiko for at tilstanden i innsjøen forverres, påpeker Thrane.

Anbefalte tiltak  

Rapporten anbefaler blant annet opprydding i avløpsløsninger på mer enn 10.000 husstander som ikke har tilfredsstillende renseanlegg, og tiltak på ledningsnett og overløp for kommunale renseanlegg.

– Et viktig tiltak innen jordbruket er redusert tilførsel av fosfor til jordbruksarealene, blant annet ved bruk av fosforfri mineralgjødsel sammen med utnyttelse av alt tilgjengelig spredeareal for husdyrgjødsel, sier Bechmann. 

– På kornarealene er det viktig å øke overvintring i stubb med grasdekte vannveier og kantsoner. Etablering av fangdammer vil også bidra til å redusere tilførsel av fosfor til Mjøsa. 

NIBIOs beregninger viser at tiltakene innen avløp vil kunne redusere tilførslene av fosfor til Mjøsa med minimum seks tonn. Jordbrukstiltakene vil kunne bidra med om lag fem tonn mindre fosfor.