EpicCanal

Den historisk forurensede Karosta-kanalen er en unik lokalitet i Latvia og i hele den østlige Østersjøregionen. Karosta-kanalen i havnen i Liepaja er en kunstig infrastruktur som ble bygget på slutten av 1800-tallet for å dekke behovene til den russiske keiserlige flåten. I løpet av andre halvdel av 1900-tallet var dette territoriet en lukket militær sone for flåtestyrkene til Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (heretter kalt Sovjetunionen), som var aktive i Latvia frem til demobiliseringen i 1994.

Karosta-kanalen ble utnyttet under Sovjetunionen uten å ta hensyn til de negative konsekvensene for miljøet, f.eks. utslipp i forbindelse med tanking av marinefartøyer, utslipp av forurenset kloakk med store mengder tungmetaller og oljeprodukter som oversteg miljønormene betydelig.

Som et resultat av feilaktig forvaltning har giftige stoffer (oljeprodukter og tungmetaller) samlet seg i sedimentene i kanalen, noe som truer vannøkosystemene i kanalen og det nærliggende kystmiljøet i Østersjøen. Allerede i 1992 nevnte Helsingforskommisjonen (HELCOM) Liepaja Karosta som et av de mest forurensede militære områdene i Østersjøregionen, og opprydding av forurensningen i Karosta-kanalen ble inkludert i HELCOMs handlingsplan for Østersjøen.

Karosta-kanalen er oppført i registeret over forurensede og potensielt forurensede områder under nr. 17004/5138 og på listen over HELCOMs «hot spots» i Østersjøen - Hot Spot nr. 48 «Liepaja by og havn».

Nylig, i 2015 og 2023, har store mengder forurenset sediment blitt mudret fra Karosta-kanalen og deponert i et 7 hektar stort lukket vannbasseng i nærheten. Det nåværende prosjektet fokuserer på å evaluere håndteringsalternativene for dette deponeringsstedet.

Målsetting med prosjektet

Målet med prosjektet «Utarbeidelse av en mulighetsstudie for utvikling av deponiet for historisk forurensede sedimenter i Karosta-kanalen i Liepaja havn» er å utvikle en mulighetsstudie for utvikling og videre håndtering av deponeringen av de forurensede sedimentene i Karosta-kanalen.

NIVAs rolle

Sammen med kolleger fra NGI beregner NIVAs forskere miljøkonsekvensene av de ulike håndteringsalternativene for deponiet. Håndteringsalternativene omfatter tildekking av de forurensede sedimentene i deponiet, flytende solcellepaneler på vannoverflaten eller å fylle vannbassenget helt og gjøre det om til land.

NIVA er ansvarlig for å modellere utlekking av forurensende stoffer fra deponiet til hovedkanalen, kvantifisere klimagassutslippene fra deponiet som følge av de ulike håndteringsalternativene, og kvantifisere de mulige negative konsekvensene eller fordelene ved å bruke flytende solcellepaneler på deponiet.