NIVA hjelper Latvia å rydde etter Sovjets marineflåte
Erfaring og kunnskap om opprydding av forurenset sjøbunn fra norske kystområder kommer godt med når NIVA skal hjelpe den latviske byen Liepaja å rydde opp i den sterkt forurensede Karosta-kanalen.
- Skrevet av
-
.jpg)
Mari Susanne Solerød
Sissel Brit Ranneklev
François Clayer
NIVA er tungt inne i oppryddingen av Karosta-kanalen i den latviske byen Liepaja. I desember 2023 ble de siste forurensede sedimentene fjernet fra kanalen, og NIVA skal nå vurdere om eventuelle forurensninger som er igjen i kanalen er akseptable.
− Oppdraget vårt er å risikovurdere om sedimentene i Karosta-kanalen utgjør en fare for vannlevende organismer i kanalen og human helse ved inntak og kontakt med sedimentene Dette har vi holdt på med i Norge siden 1980-tallet, så vi har mye å bidra med i Latvias arbeid med å rydde opp i Karosta-kanalen, forteller Marianne Olsen, forskningsdirektør i NIVA.
Norge er nemlig verdensledende på kompetanse i opprydding av forurenset sjøbunn. Med Miljødirektoratet i spissen har spesielt forskningsinstituttene NIVA og NGI vært med å utvikle en rekke veiledere og verktøy for hvordan forurensede sedimenter bør håndteres. Siden 2006 har Stortinget bevilget årlige midler over statsbudsjettet til opprydding av forurenset grunn og sedimenter i sjø og ferskvann.
Ekstremt forurenset
I dag er Liepaja hjembyen til 70 000 latviere. Under Sovjettiden var byen en av Sovjetunionens viktigste marinebaser i Østersjøen.
.jpg)
Les mer om Karosta-kanalen
Kanalen ble konstruert på slutten av 1800-tallet for den russiske keiserlige marineflåten. Fra andre halvdel av 1900-tallet i 50 år var dette territoriet en lukket sone, brukt av den militære marinestyrken til Sovjet, som var aktiv i Latvia frem til deres demobilisering i 1994.
I denne perioden ble kanalen utnyttet uten å ta hensyn til mulig negativ påvirkning på det omkringliggende miljøet. Som et resultat av dårlig forvaltning har miljøgiftene fra oljeprodukter og tungmetaller samlet seg i sedimenter av kanalbunnen, der de utgjør en betydelig trussel mot miljøet i Østersjøen.
Den sovjetiske hæren etterlot skipsvrak, metallrester, batterier, kjemikalier og olje i Karosta-kanalen. Karosta-kanalen var hjertet i marinebasen, som tidligere var lukket og forbeholdt privilegerte ansatte. Etter at latvierne tok over området er det transformert til boliger, skoler, museum, butikker og parker. De lagret til og med atomvåken i marinebasen. Resultatet er at kanalen kom på HELCOMs HOT Spot-liste over de meste forurensede områdene langs Østersjøen.
Da muren mellom øst og vest falt og Sovjet trakk seg tilbake fra Latvia, ryddet ikke Sovjets marine opp etter seg. Dermed falt ansvaret for å rydde kanalen på de lokale myndighetene.
Halvveis i oppryddingen
Etter 30 år med iherdig og målrettet miljørehabilitering, har myndighetene i Latvia klart å rydde opp store deler av den forurensede kanalen, til glede og nytte for innbyggerne.
Den første runden med opprydding av Karosta-kanalen ble satt i gang allerede i 1996. I 2001 ble det etablert et lukket deponi i kanalen hvor de forurensede sedimentene har blitt plassert, da det i dag ikke landbaserte deponier for mottak av forurensede masser i Latvia. NIVA har bidratt i tredje runde, som er ledet av Liepaja Special Economic Zone (LSEZ) med midler fra Norway Grants (EØS-midler).
− Vi har nå fjernet 146 tusen kubikkmeter forurenset masser med til sammen 298 tonn ulike farlige stoffer, inkludert petroleumsprodukter og tungmetaller. Av de totalt 72 hektarene som er forurenset, har vi ryddet opp rundt 40 prosent. Hovedfokuset i denne oppryddingsrunden har vært på den delen av kanalen hvor det drives økonomisk aktivitet, sier Ivo Koliņš, prosjektlederen for LSEZ.
NIVAs erfaringer og kompetanse gjør oss i stand til å hjelpe latviske myndigheter med å rydde opp i Karosta-kanalen.
Utveksling av kunnskap og erfaring
Siden 1980-tallet har NIVA hatt en viktig rolle i arbeidet med å rydde opp i sjøbunn langs kysten som er forurenset av industriutslipp og andre menneskelige aktiviteter. På slutten av 1980-tallet, etter at NIVA hadde kartlagt forholdene en lang rekke steder langs norskekysten, utarbeidet myndighetene handlingsplaner for å utbedre forholdene.
I 2001-2002 ble det laget regionale handlingsplaner for forurenset sjøbunn, og i 2006-2007 ble det iverksatt tiltak og utvikler konkrete handlingsplaner for 17 områder.
− For å finne ut hvordan det står til med tilstanden i sedimentene i Karosta-kanalen, tok vi prøver av sedimentene og av organismene som lever i dem. Så vurderte vi resultatene, konsentrasjonene vi fant av ulike miljøgifter og kjemikalier, opp mot grenseverdier for sedimenter som ikke må overstiges i vannforskriften, Norges oversettelse av EUs vanndirektiv. På den måten kan vi avgjøre om tilstanden i sedimentene oppnår miljømålene, og om de utgjør en fare for miljø og helse forteller seniorforsker Sissel Brit Ranneklev, som leder sedimentprosjektet fra NIVAs side.
− Erfaringene og kompetansen vi i NIVA har opparbeidet oss, etter mange års arbeid med tilsvarende utfordringer i Norge, har gjort oss i stand til å hjelpe latviske myndigheter med å rydde opp i Karosta-kanalen, sier Ranneklev.
Dette er Karosta-prosjektet
Karosta Canal Rehabilitation-prosjektet er et samarbeid mellom Liepaja Special Economic Zone (LSEZ) og Norsk vannforskningsinstitutt (NIVA). Utveksling av kunnskap og erfaringer er avgjørende for at prosjektet lykkes. Prosjektet spiller også en viktig rolle for å bevisstgjøre offentligheten om effektene av klimaendringer på historisk forurensede områder og hva de har å si for folkehelsen og miljøtilstanden i vannområdene.
Prosjektet er en del av det latviske klimaprogrammet. Det betyr at resultatene av prosjektarbeidet blir en del av kunnskapene latvisk politikkutvikling vil bygge på. Kunnskapen og erfaringene fra sanering av forurensede områder som Karosta-kanalen vil dermed får langsiktig innvirkning på Latvias miljøarbeid fremover.
Den totale kostnaden for prosjektet var i overkant av 4,7 millioner euro, hvorav rundt 72 prosent ble finansiert av EØS-midler, resten kom fra det latviske statsbudsjettet og LSEZ.
Prosjektet er i tråd med målene til Helsingforskommisjonens (HELCOM) handlingsplan for Østersjøen, som er å gjenopprette god miljøtilstand i Østersjøen.
.jpg)
Mer arbeid gjenstår
Veien frem til en fullstendig rehabilitert Karosta-kanal er lang, men myndighetenes engasjement er like høyt som før.
Rapporten fra sedimentprosjektet er ikke ferdigstilt, men i mellomtiden har det blitt bevilget EØS-midler til et nytt prosjekt om Karosta-kanalen. I prosjektet EpicCanal arbeider NIVA og NGI med et mulighetsstudium for kanalen, med særlig vekt på deponiet.
− NGI og NIVA skal blant annet vurdere tildekking av deponiet og utplassering av flytende solcellepaneler, sier Francois Clayer, NIVAs prosjektleder på dette oppdraget.
NGIs rolle er å foreta geotekniske beregninger i deponiet og vurdere hvilke tildekningmasser som skal benyttes.
− NIVA kvantifiserer klimagassutslipp og sammen vurderer vi utlekking av miljøgifter fra deponiet. Til slutt skal mulige negative og positive miljøkonsekvenser fra de ulike løsningene for deponiet identifiseres, sier Clayer.
Verdifullt samarbeid over grensene
Rehabiliteringen av Karosta-kanalen gir Miljødirektoratet verdifull innsikt i miljøutfordringer i Latvia.
− Vårt gode samarbeid med det latviske departementet for miljøvern og regional utvikling åpner også nye muligheter for andre bilaterale aktiviteter og informasjonsutveksling, sier André Kammerud, Miljødirektoratets seksjonssjef for nordområdene og bilaterale forbindelser.
− Det er spesielt hyggelig å se at all den gode kompetansen Miljødirektoratet har utviklet sammen med fagmiljøene som arbeider med forurensede sjøbunn kommer til nytte andre steder, sier Kammerud.