Workshop 1 «Hvordan benytte akvaponi i klasserommet»

Om workshop 

Workshop med 25 deltakere hadde skapet et treffpunkt mellom lærere, studenter og andre aktører med og uten tilgang til et akvaponisystem, og etablert hvordan akvaponi kan brukes som en læringsarena og benyttes i undervisning med ulike elevgrupper. Andre mål var blant annet å engasjere til mer undervisning knyttet til urban dyrking, bærekraft og sirkularitet. 

Workshop begynte med oppvarming med SPLOT (Sted, Person, Læring, Observasjon og Tråkk) som metode. NIVA ga en introduksjon til akvaponi som er en kombinasjon av to ulike teknologier (hydroponi og akvakultur) som sirkulerer ressurser som vann og næringsstoffer i en lukket sløyfe. Mesteparten av workshopen gikk med til gruppearbeid der vi brukte DOGAs metoden for designdrevet innovasjon for å utvikle aktiviteter rundt hvordan akvaponi kan brukes i klasserommet. Gruppearbeid ble digitalisert og en sammendrag av resultater ble opprettet med bruk av den digitale appen Miro. Ved slutten av workshop, tok vi en befaring på akvaponi på Natur vgs. 

Det var representasjon fra Fjordakademiet, Kuben-, Natur- og Rjukan videregående skole, NIVA, NMBU, Norges Vel og OsloMet. Ideer og aktiviteter generert fra Workshop 1 vil bli brukt i Workshop 2 og muligens i tillegg til moduler i et nytt ressurshefte. 

Sammendrag av resultater fra gruppearbeid 

Alle gruppene vektlagt tverrfaglighet og bærekraft som sentrale temaer. Praktisk undervisning og sosial læring var gjennomgående viktige metoder. Behov for tilpasning til ulike elevgrupper og læreplaner også var fremhevet. Gruppe 1 fokusert mer på økologisk produksjon og teknologi. Gruppe 2 lagt vekt på læringsarenaens rolle og tilpasning. Gruppe 3 fremhevet sosial læring og lokal matproduksjon. Gruppe 4 diskutert politisk påvirkning og entreprenørskap. Gruppe 5 fokusert på implementeringsutfordringer i skolen. 

Likheter mellom gruppene 

Alle gruppene hadde en sterk vektlegging på bærekraft, enten gjennom praktiske forsøk, økonomiske analyser, eller kulturelle tilnærminger. Bruk av teknologi, som sensorer og modellering, var en gjennomgående trend. Flere grupper hadde også fokus på dyrevelferd og etiske problemstillinger. 

Nøkkelforskjeller 

Det var ulike forskningsområder hvor noen grupper fokusert mer på praktiske forsøk og undervisning, mens andre grupper hadde en sterkere teknologisk og økonomisk tilnærming. En gruppe skilte seg ut med sin kulturelle og litterære tilnærming til akvaponi. En annen gruppe hadde en unik vektlegging på matproduksjon og smakstesting. 

Resultat av gruppearbeidet 

Som et resultat av gruppearbeidet, presenterte gruppene følgende aktiviteter: 

1. Elevbedrift - Plante urter 
2. Dyrkingsforsøk 
3. Variabelanalyse i akvaponi 
4. Bærekraft og resirkulering 
5. Historisk og teknologisk sammenligning