Taredyrking – et kinderegg for bærekraft

Dette er gode nyheter for landene som allerede er i full gang med storskala dyrking av tang og tare − men også for Norge, landet med verdens nest lengste kyst og store ambisjoner på området. 

− For første gang har vi vist via målinger at organisk karbon deponeres og lagres i havbunnen under tang- og tarefarmer i havet. Dette vil igjen bidra til fjerning av CO2 fra atmosfæren, sier Kasper Hancke, seniorforsker i NIVA og deltager i forskergruppen bak studien. 

Studien, som var ledet av professor Carlos Duarte ved KAUST og Alexandra Cousteau, president for Oceans 2050, er den første omfattende undersøkelse av hvorvidt og i hvilken grad tang- og taredyrking verden rundt lagrer karbon i havbunnen. 

Hovedfunnene 

• Karbonsekvestrering: Tang- og taredyrking kan langtidslagre karbon i havbunnssedimentene under dyrkningsanlegg, med rater som kan sammenlignes med karbonlagringen fra naturlig tareskog. 

• Påvirkning av anleggets størrelse og alder: Eldre og større dyrkningsanlegg lagrer mer karbon enn mindre og yngre. 

• Globalt potensial: Med mer taredyrking globalt, kan vi fjerne oppimot 140 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra atmosfæren årlig innen 2050, med de aktuelle framskrivninger av industrien. 

• Dobbel nytte: Tang- og taredyrking kan øke lokal matsikkerhet og oppfylle økonomiske utviklingsmål globalt, samtidig som det bidrar til å dempe klimaendringene. 

• Investeringsmuligheter: Studien konkluderer med å oppmuntre til å investere i bærekraftig tang- og taredyrking globalt, som klimatiltak og tiltak for mat- og råstoffproduksjon. 

Kort sagt konkluderer studiet at taredyrking representerer muligheten for skalerbare, naturbaserte løsninger for karbonfjerning, samtidig som den fremmer biodiversitet i kystsonen, skaper økonomiske muligheter og forbedrer matsikkerhet. 

Hva skal til? 

Studien understreker behovet for et robust rammeverk for å utvikle et karbonkredittsystem for tang- og taredyrking, slik at en strategi for blått karbon blir en integrert del av nasjonale og globale karbonmarkeder. Om dette skjer, kan tangdyrking utvikles til å bli en hjørnestein i den regenerative blå økonomien. 

Fordeler for kystsamfunn og bærekraft  

Dyrking av tang og tare er en kilde til mat og bioresurser. Det er også livsgrunnlaget for over en million mennesker som lever i kystsamfunn globalt. I tillegg kan dyrking av tang og tare bidra positivt til biologisk mangfold og beskyttelse av marine naturtyper verden. Ocean2050-prosjektet, som dette studiet er en del av, jobber dessuten med forbedret matsikkerhet og økt likestilling mellom kjønnene i de involverte landene.