​Plast og mikroplast i dyr fra Norden

Det er kjent at sjøfugl fra vårt område er utsatt for plastforsøpling. I Nordsjøen, for eksempel, er det antatt at 95% av havhestene har plast i magesekken.

Forskerne har også fått kunnskap om enkeltindivider av pattedyr som har skylt i land langs nordiske strender, som delfinen som ble skylt i land ved Hvaler med en stor klump med plast i magesekken, eller Gåsenebbhvalen på Sotra som hadde 30 plastposer i magesekken.

Mikroplast er små plastkuler produsert for bruk i ulike produkter eller større plastbiter som har blitt revet i stykker. Begge typene finner vi igjen i naturen rundt oss. (Illustrasjon: NIVA/Miljødirektoratet)

Hovedfokus i den ferske rapporten for Nordisk Ministerråd, som bærer navnet Micro-and macro-plastics in marine species from Nordic waters, har imidlertid vært på fisk og blåskjell.

- Da disse dyregruppene er økologisk og økonomisk viktige - og siden vi har mindre kunnskap om inntak av plast i disse gruppene - har vi samlet sammen all tilgjengelig data om dette, sier Inger Lise Nerland Bråte, forsker i NIVA og førsteforfatter av rapporten.

- Dette inkluderer både bachelor og masteroppgaver, rapporter og fagfellevurderte artikler, for slik å få et helhetlig inntrykk av kunnskapsgrunnlaget per dags dato.

Hva er Norden?

Forskerne har definert det nordiske havområdet, som sett fra kartet under, til å omfatte Norskehavet, Grønlandshavet, norsk og dansk sektor av Nordsjøen samt Skagerrak, Kattegat og Østersjøen. Det omfatter også alle sjøområder nær Grønland (nord, sør og øst), havområder nord og nordøst for Svalbard og kystnære sjøområder nordøst for Varangerhalvøya.

Kart fra rapporten. (Figur: NIVA)

En kunnskapsoppsummering

I tillegg til kjente tilfeller som hos pattedyr og sjøfugl, er det funnet plast og mikroplast i hovedsak i fisk, muslinger og marine ormer. I de relativt få studiene som er utført er det funnet mikroplast i totalt 13 fiskearter.

De fiskeartene som det har blitt funnet plast og mikroplast i er sild (både atlanterhavssild og østersjøsild/strømming), atlanterhavstorsk, makrell, brisling, skrubbe, trepigget stingsild, sandflyndre, hvitting, hyse, ålekvabbe, dvergulke og stamsild. Disse artene er både pelagiske (spiser i de åpne vannmassene) og bunnlevende fisk både fra kystområder og det åpne hav. De tre mest studerte fiskeartene er sild, atlanterhavstorsk og makrell hvorav prosent av individer som hadde fått i seg plast var henholdsvis 0–30 %, 13–47 % og 0–31 %.

Eksempel på studier og steder hvor sild er undersøkt (Figur: NIVA).

Ungt fagfelt, lite data

- For andre dyregrupper enn fugl og fisk er det svært sparsommelig med data, sier Amy Lusher, forsker i NIVA og blant forfatterne av rapporten.

Det er noen få studier på mikroplast i blåskjell, fra blant annet Svalbard og vestkysten av Sverige. Det er også funnet mikroplast i marine ormer fra Nordsjøen, i snøkrabbe fra Barentshavet og i ullhåndskrabbe fra Østersjøen. Det eksisterer også flere upubliserte rapporter om plast funnet i avføring fra slangestjerner og flerbørstemark fra svenske farvann.

- Nordsjøen og Østersjøen er de mest studerte havområdene, mens det er utført få studier i Skagerrak, Kattegat, og vest og nord i det nordiske havmiljøet, sier Lusher.

- Det er også svært få studier fra havområdene vest for Færøyene, inkludert områder rundt Island og Grønland.

Hun påpeker at det er for tidlig å sammenligne studier fra Norden med studier fra andre regioner da det  1) er et begrenset antall studier, 2) er et begrenset antall studier på samme art fra forskjellige steder og 3) er forskjellige metoder som er benyttet.

- Det vi kan si er at det er plast også i «våre» marine arter, noe som er uønsket ut i fra føre-var prinsippet, slår Lusher fast.

>> Les også: Dette vet vi, og dette vet vi ikke om mikroplast

Hva slags plast?

Der store plastartikler, såkalt makroplast, er synlig forurensing som kan sees langs kysten og flytende i overflatevannet, er mikroplast derimot ikke lett få øye på. Disse mikroskopiske bitene har blitt dokumentert i alle habitater, inkludert strender, overflatevann, i vannsøylen og på dyphavsbunn. Siden disse plastbitene er så små, er det vanskelig å analysere hva slags type plast det er og dermed også vanskelig å si noe om kilder.

- I de tilfellene det har vært mulig å identifisere typen plast er det i hovedsak de mest produserte og vanligste plasttypene man finner igjen, noe som ikke er overraskende, sier Nerland Bråte.

Eksempler på polymer man fant i fisk fra norskekysten er polypropylen som er mye brukt i tauverk, polyester-fibre som mye syntetiske klær er laget av, samt PVC som er en vanlig polymer funnet i sedimenter.

Les også: Plast i norsk kysttorsk

Eksempler på plast som er funnet i torsk fra norskekysten. (Montasje: NIVA)

Plastens påvirkning på dyrene

For dyrene som har plast i kroppen er det usikkert hva det innebærer av konsekvenser, spesielt effektene av mikroplast er usikre. Det er funnet effekter – også negative effekter - av inntak av mikroplast i kontrollerte laboratoriumsstudier, men det er fortsatt ingen dokumentert sammenheng mellom mikroplast-inntak og negative følger for miljøet.

- Hvis en liten organisme inneholder betydelige mengder mikroplast i forhold til dets størrelse, er det sannsynlig at dette kan ha en negativ innvirkning på vekst eller utvikling. For eksempel kan dette påvirke evnen til å få i seg tilstrekkelig mengder mat, sier Nerland Bråte.

Fisk er trolig effektive til å kvitte seg med slike fremmedlegemer, men går man ned i fiskestørrelse er det mer usikkert hvilke konsekvenser mikroplasten har.

Plast på tallerkenen?

I et mattrygghetsperspektiv er tilstedeværelse av - og muligheten for - eksponering for mikroplast gjennom sjømat en kilde til bekymring for mange forbrukere. Mikroplast har blitt funnet i fisk og skalldyr som er kommersielt tilgjengelig, hvorav noen, som blåskjell, blir konsumert hele. I en fersk statusrapport fra FNs Food and Agriculture Organization (FAO), som Amy Lusher har vært med på å utforme, er det konkludert med at nåværende ekspertvurderinger tyder på at mikroplast i fisk og skalldyr ikke utgjør en betydelig risiko for menneskers helse.

- Det er imidlertid fortsatt knyttet stor usikkerhet til dette, påpeker Lusher.

- Eksempelvis er det knyttet mye usikkerhet til effekten av nanoplast – plastbiter mindre enn 1 µm - i matvarer. 

Med hensyn til mattrygghet er det nødvendig å fastslå nivåene som finnes i ulike kommersielt viktige arter, og også å forstå hvilke farer dette kan ha for mennesker.

Vet minst og de minste bitene

Det er flere store kunnskapshull når det gjelder nivåer av mikroplast i nordisk marin biota, både geografisk og med hensyn til ulike arter. 

- Å utføre flere studier sammen med metodeutvikling og samkjøring av analyser burde prioriteres videre for å tette disse kunnskapshullene, sier Nerland Bråte.

I rapporten for Nordisk Ministerråd heter det også at det et problem at de fleste studiene ikke har sett på plast som er mindre enn ca. 200 µm. I dag vet forskere nemlig at det ofte er den minste mikroplasten som er mest dominerende i miljøet, og trolig kan gjøre mest skade.

- Foreløpig kan vi ikke si noe om omfanget av disse minste plastbitene i dyr fra nordiske farvann, noe vi mener burde prioriteres i tiden fremover, avslutter Inger Lise Nerland Bråte.

Referanse

Inger Lise N. Bråte, Bastian Huwer, Kevin V. Thomas, David P. Eidsvoll, Claudia Halsband, Bethanie Carney Almroth and Amy Lusher (2017): “Micro-and macro-plastics in marine species from Nordic waters” i TemaNord 2017:549. DOI: http://dx.doi.org/10.6027/TN2017-549